Når vi undersøker oppstandelseshendelsen, blir vi konfrontert med en fantastisk kombinasjon av fakta og fordommer som formet meningene til gamle mennesker.

Apostoliske vitnesbyrd og gammel tvil

Når vi undersøker oppstandelseshendelsen, blir vi konfrontert med en fantastisk kombinasjon av fakta og fordommer som formet meningene til gamle mennesker. Begynnelsen av denne historien er fylt med energien til apostoliske vitner, da mer enn 500 øyenvitner var vitne til en utrolig hendelse som forårsaket en voldsom reaksjon. Paulus påpekte tillitsfullt at det at det var levende vitner til stede, styrket beviskraften i hans ord, for hvis uttalelsene var falske, ville motstanderne få anledning til å tilbakevise dem på stedet.

Hovedproblemet lå imidlertid ikke så mye i selve fakta, men i kulturelle oppfatninger og fordommer mot visse grupper av vitner. Datidens historiske normer førte ofte til skepsis til ordene til kvinner og andre hvis vitnesbyrd ble ansett som mindre autoritative. En slik holdning hindret samfunnet i å åpne øynene for det som kunne virke umulig, selv i møte med logisk argumentasjon og åpenbare livsfakta.

Avslutningsvis gjorde kombinasjonen av ubekreftede forventninger og sosiale stereotypier det svært vanskelig å akseptere selv de mest overbevisende bevisene. Dette historiske dilemmaet er fortsatt en viktig leksjon om kraften til etablerte normer til å påvirke oppfatningen av store hendelser. Apostlenes energi og selvtillit møtte tilsynelatende tradisjonens uoverstigelige barrierer, og viste hvor vanskelig det kan være å endre offentlig bevissthet selv i møte med solide bevis.

Hvorfor overbeviste ikke bevisene på Jesu oppstandelse, bekreftet av 500 mennesker, de gamle?

Svaret ligger i en rekke omstendigheter som gjenspeiles i de siterte kildene. Selv om apostelen Paulus peker på en oppstandelseshendelse som var tydelig for minst 500 mennesker (som bemerket i vitnesbyrdet: "Paulus snakker om Jesu oppstandelse som en hendelse som skjedde i møte med vitner som er mange, men ikke uendelig mange – minst 500 mennesker som så Jesus" – kilde: lenke txt), godtok ikke oldtidens bevis av flere grunner.

For det første kom mye av bevisene fra dem hvis vitnesbyrd var skeptiske. En historie sier for eksempel: «Og de husket disse ordene hans. Og da de vendte tilbake fra graven, fortalte de alt dette til de elleve apostler og til alle de andre. Men ordene deres virket absurde for dem, og de trodde ikke på kvinnene» (kilde: lenke txt). En slik reaksjon indikerer at bevisene som kommer fra visse grupper, kan ha virket upålitelige eller usannsynlige for oldtidens tilhørere.

For det andre rettferdiggjorde apostelen Paulus oppstandelsen ved å hvile på fakta om åpenbaringene og den vitale muligheten for vitner, hvorav mange, som han understreket, fortsatt var i live. Som han bemerket: «Hvis vi antar at han ikke fortalte sannheten ... For et våpen han ville gi i hendene på sine motstandere med en slik løgn!» (kilde: lenke txt). Et slikt resonnement innebærer at hvis påstandene hans var falske, ville motstandere kunne tilbakevise dem ved å sitere levende vitner. Til tross for dette logiske resonnementet hadde imidlertid datidens kulturelle skjevheter og etablerte normer en betydelig innvirkning på oppfatningen av slike mirakuløse hendelser.

Derfor, selv med vitnesbyrd fra et stort antall øyenvitner, ble de gamle ikke overbevist av en rekke grunner: de benektet vitnesbyrd fra visse grupper (f.eks. kvinner) som upålitelige, og de aksepterte normene og forventningene angående mirakuløse hendelser gjorde det vanskelig å akseptere en slik uvanlig hendelse. Kombinasjonen av sosiale fordommer og forsiktighet i oppfatningen av uvanlige hendelser gjorde bevisene for oppstandelsen utilstrekkelig overbevisende for deres verdensbilde.

Støttende sitat(er):
«Paulus snakker om Jesu oppstandelse som en begivenhet som fant sted i møte med vitner som er mange, men ikke uendelig mange – minst 500 mennesker som så Jesus.» (Kilde: lenke txt)

«Og de husket disse ordene av ham. Og da de vendte tilbake fra graven, fortalte de alt dette til de elleve apostler og til alle de andre. Men ordene deres virket absurde for dem, og de trodde ikke på kvinnene.» (Kilde: lenke txt)

«Hvis vi antar at han ikke fortalte sannheten ... For et våpen han ville gi i hendene på sine motstandere med en slik løgn!» (Kilde: lenke txt)