Moderne filosofi og religiøs tenkning kombinerer vellykket to dimensjoner av menneskelig eksistens, der mennesket fremstår samtidig som en konkret, håndgripelig person og som et universelt symbol på den evige streben etter frihet og sannhet.

Allestedsnærværende mennesket: Den doble naturen til vår essens

Moderne filosofi og religiøs tenkning kombinerer vellykket to dimensjoner av menneskelig eksistens, der mennesket fremstår samtidig som en konkret, håndgripelig person og som et universelt symbol på den evige streben etter frihet og sannhet. På den ene siden ser vi ham som et levende vesen, i stand til å oppleve gleder og smerter, ta avgjørelser og ta ansvar for livet sitt. Denne materielle naturen representerer det vi styres av i hverdagen. På den annen side fungerer mennesket som et bilde som strømmer inn i vitenskapens, kunstens og sosiale relasjoners sfærer – en evig sannhetssøker, et symbol på endeløs evolusjon og ønsket om frigjøring fra begrensninger. Dette dualistiske synet lar oss sette pris på både våre fysiske begrensninger og den enorme mentale styrken som fører til en konstant søken etter meningen med livet. Det er denne kombinasjonen av konkret eksistens og universelle idealer som gjør begrepet allestedsnærværende menneske så tiltalende og relevant i en tid med endring.

Hvordan defineres begrepet «allestedsnærværende menneske» i moderne religiøse og filosofiske begreper?

Begrepet «allestedsnærværende menneske» i moderne filosofisk og religiøs tenkning forstås som en refleksjon av den doble naturen der mennesket eksisterer samtidig som et konkret, fysisk vesen, og som et universelt ideal som gjennomsyrer alle livets sfærer. På den ene siden vektlegges hans empiriske, kjødelige essens – en person som kan sees, høres og oppleves i hverdagen, lider, gleder seg, kjemper med tilværelsens begrensninger. Så, som de sier:

«En mann av kjøtt og blod som blir født, lider og dør – det viktigste er at han dør, en mann som spiser, drikker, morer, sover, tenker, elsker, en person som vi kan se og høre... Det er dette spesielle mennesket av kjøtt og blod som er subjektet og samtidig hovedobjektet for all filosofi» (kilde: lenke txt).

På den annen side går den moderne tolkningen av mennesket langt utover den fysiske dimensjonen. Han oppfattes som bærer av evige aspirasjoner om frihet, søken etter sannhet og makt over sin egen skjebne – en deltaker i endeløs evolusjon, mens hans tilstedeværelse merkes på alle områder av menneskelig eksistens, fra vitenskap til kunst og sosiale relasjoner. Dette kommer til uttrykk i ideen om at «mennesket er et evig problem som er evig løst og som aldri vil bli løst», der hele historiens gang er betinget av hans ønske om frigjøring og universell frihet (kilde: lenke txt).

Dermed forener ideen om «allestedsnærværende menneske» to nivåer: den konkrete, materielle siden av individuell eksistens og den universelle, nesten altomfattende naturen til menneskets natur, manifestert i den konstante søken etter mening, frihet og sannhet. Dette tosidige synet lar oss ta hensyn til både begrensningene som ligger i hver enkelt av oss og den enorme åndsstyrken som driver menneskelig eksistens.

Støttende sitat(er):
"En mann av kjøtt og blod, som blir født, lider og dør... Det er dette spesielle mennesket av kjøtt og blod som er subjektet og samtidig hovedobjektet for all filosofi» (kilde: lenke txt)

«Mennesket er et evig problem som alltid blir løst og som aldri vil bli løst. Hele menneskehetens historie er ikke annet enn frihetens utvikling...» (Kilde: lenke txt)