Arbeidets plikt: Hvordan lediggang hindrer åndelig vekst
I den moderne verden står mange mennesker overfor fristelsen til å stenge seg inne i en komfortabel sone av lediggang, uten å innse at en slik tilnærming til livet kan føre til tap av ikke bare livsfordeler, men også åndelig utvikling. Læresetningene i dokumentet minner oss om det hellige ansvar som hviler på oss fra det øyeblikk vi mottar nåde. I stedet for å nyte endeløse øyeblikk med hvile og inaktivitet, oppfordres vi til å jobbe hardt og stadig forbedre oss selv, fordi det er aktiv deltakelse i livet som lar oss multiplisere gavene som er gitt oss ovenfra. Et slikt syn antyder en nytenkning av personlige prioriteringer: ved å bruke mulighetene som mottas for utvikling, beriker en person ikke bare sjelen sin, men blir også en inspirasjonskilde for andre. Som et resultat blir avvisningen av lediggang et viktig skritt mot å oppnå moralsk og åndelig perfeksjon, og understreker at livet vårt bør være en kontinuerlig prosess med å jobbe med oss selv og støtte sosiale verdier.
Hvorfor anses det som en synd i noen læresetninger å være "avviklet", og hvordan henger dette sammen med moralnormer?I noen læresetninger innebærer det å være en "avvikler" ikke så mye ytre lediggang som en nektelse av å delta aktivt i livet, noe som fører til sløsing med fordelene gitt til en person og muligheten for åndelig vekst. I følge en av kildene som er angitt i dokumentet lenke txt, anses lediggang og uvilje til å arbeide som en synd, siden en person, etter å ha mottatt nåde, er forpliktet til å multiplisere den i livet sitt, og mangelen på aktivt arbeid fører til åndelig nedgang: «Å tvinge seg selv til å jobbe. Vi streber alle etter lediggang. Vi elsker ferier, ferier, vi elsker å sitte med venner, snakke om det ene og det andre, legge oss ned, lese. Vi liker alle å ikke gjøre noe. Vi elsker alle fred. Og dette er en synd. Gud forby at dette oppnås...» (Kilde: lenke txt)Det bemerkes også at det å motta nåde i dåpen pålegger en person en forpliktelse til ikke å sløse bort den, ikke å "tråkke den i gjørma", men å bruke den til åndelig og moralsk utvikling. Dette viser at moralske normer i denne sammenhengen er bygget på prinsippet om å bruke gavene og makten som mottas til kontinuerlig fremgang, mens en ledig livsstil og arbeidsvegring blir et uttrykk for et brudd på livets indre lov:«Vi mottok nåde i dåpen – og i stedet for å samle den, motta nåde for nåde, slik at den vokser i våre hjerter, formerer seg, slik at andre mennesker også lever av den, sprer vi denne nåden, tråkker den ned i gjørmen; vi gjør alt det motsatte, i strid med Guds bud...» (Kilde: lenke txt)I denne læren består synd derfor ikke bare i manglende overholdelse av ytre regler, men også i avvisning av aktiv, målrettet livsaktivitet, i motsetning til moralske normer som krever at en person hele tiden jobber med seg selv, riktig bruk av åndelige gaver og deltakelse i et liv som bidrar til utvikling av ikke bare personlig, men også offentlig moral.Støttende sitat(er):«Å tvinge seg selv til å jobbe. Vi streber alle etter lediggang. Vi elsker ferier, ferier, vi elsker å sitte med venner, snakke om det ene og det andre, legge oss ned, lese. Vi liker alle å ikke gjøre noe. Vi elsker alle fred. Og dette er en synd. Gud forby at dette oppnås...» (Kilde: lenke txt)«Vi mottok nåde i dåpen – og i stedet for å samle den, motta nåde for nåde, slik at den vokser i våre hjerter, formerer seg, slik at andre mennesker også lever av den, sprer vi denne nåden, tråkker den ned i gjørmen; vi gjør alt det motsatte, i strid med Guds bud...» (Kilde: lenke txt)