Guds barmhjertighet: Å ta del i lidelse og en oppfordring til handling
I en verden hvor mørke sider av ondskap og smerte er sammenvevd med oppriktig håp, fremstår Guds barmhjertighet som en mektig kraft som forener oss med guddommelig deltakelse i enhver prøvelse. Albert Camus demonstrerer i sin roman at menneskelig lidelse ikke bare er tilfeldige ulykker, men en refleksjon av Guds dype forbindelse med oss, når han deler våre smerter og lærer oss å overvinne mørket gjennom våre handlinger. En slik idé kommer til oss gjennom bildet av Guds deltakelse i hver enkelt lidelse, hvor hver prøvelse blir en anledning til oppvåkning av medfølelse og indre styrke. I tillegg får begrepet barmhjertighet en ny dimensjon når kjærlighet til Gud blir til en aktiv manifestasjon av omsorg for andre, slik at hver enkelt av oss kan bidra til lindring av andres smerte. Denne levende energien av barmhjertighet minner oss om at gjennom oppriktig kjærlighet og medfølelse er det mulig ikke bare å føle verdens smerte, men også å transformere den, og skape rom for lys og håp selv i de mørkeste øyeblikkene. Uten å forbli likegyldige, er vi kalt til å svare på dette guddommelige kallet, ta ansvar for andres skjebne og gi verden et stykke umåtelig vennlighet og støtte.
Hvordan kan Guds barmhjertighet komme til uttrykk i en verden der ondskap og lidelse råder?
I en verden der ondskap og lidelse ser ut til å være utbredt, manifesteres Guds barmhjertighet først og fremst gjennom hans engasjement i menneskelig lidelse og i hans kall til aktivt å ta vare på andre. Ifølge kilden til « lenke txt» viser kapitlet i romanen «Pesten» av Albert Camus at Gud deltar i lidelsen til hver enkelt av oss: «FR. ALEXANDER: Albert Camus, i sin roman «Pesten», har en slik scene: et barn er sykt, og helten sier at Gud lider i ham. Lidelse i verden er også hans lidelse. Gud er korsfestet i menneskeheten. Dette er hans svar på vår lidelse. Han lider med oss for å bringe oss alle ut av mørket og inn i lyset. Og de små barna som lider, er et kall! Det er Guds spørsmål: Hva skal vi gjøre her? Og dette vil være vårt virkelige svar. Barmhjertighet er det vi er kalt til å gjøre.» (kilde: lenke txt)
Dette understreker at Guds barmhjertighet ikke er en løsrevet observasjon, men er gjennomsyret av smerte og medfølelse, slik at du kan føle Guds nærvær selv i livets vanskeligste prøvelser. En annen kilde, lenke txt, sier dessuten at barmhjertighet kommer til uttrykk i handling som er basert på kjærlighet til Gud: «Håp i handling er barmhjertighet, akkurat som skjønnhet i handling er godt. Barmhjertighetens rot, som opprettholder alt som er elsket og åpenbarer for oss skjønnheten som er skjult i den, er kjærlighet til Gud, eller, om du vil, barmhjertighet vendt til Gud, medfølelse med ham. Kjærlighet, medfølelse, som vi har sagt, personifiserer alt; ved å oppdage lidelse i alt og personliggjøre alt, personaliserer det også selve universet, som også lider, og dermed åpenbarer Gud for oss. For Gud er åpenbart for oss fordi han lider og vi lider; Han krever vår kjærlighet fordi han lider, og hans kjærlighet er gitt oss fordi vi lider, og det er derfor han dekker vår kvaler med evige og uendelige kvaler." (Kilde: lenke txt)
På denne måten manifesteres Guds barmhjertighet i en verden full av ondskap og lidelse gjennom hans empati – han deler våre byrder, lidelse med oss, og kaller oss samtidig til å delta aktivt i å lindre andres lidelse. Det er gjennom denne dype forbindelsen med lidelse og sann kjærlighet til ens neste at Guds barmhjertighet åpenbares, som gir håp og mulighet for åndelig transformasjon selv i de mørkeste øyeblikkene av menneskelivet.
Støttende sitat(er):
«Fr. ALEXANDER: ... Barmhjertighet er det vi er kalt til å gjøre.» (kilde: lenke txt)
«Håp i handling er nestekjærlighet, akkurat som skjønnhet i handling er bra. ... Han krever vår kjærlighet fordi han lider, og hans kjærlighet er gitt oss fordi vi lider...» (Kilde: lenke txt)