Absolutt lykke i den moderne verden: Myte og illusjon
I livene våre, som er begrenset av rom, tid og sosiale grenser, forblir begrepet absolutt lykke en uoppnåelig drøm. Vi lever i en virkelighet der hvert øyeblikk av glede som oppnås snart viker for nye ønsker og ambisjoner, noe som gjør den ultimate tilfredsstillelsen nesten umulig. På den ene siden gir samfunnets eksistens og dets dynamikk ikke rom for uforfalsket fullstendighet, og på den andre siden skaper den psykologiske naturen til våre ambisjoner stadig nye behov, og erstatter tapte gleder med nye håp. Det er sammenløpet av disse faktorene som gjør lykke til en uendelig søken, en dynamisk tilstand som aldri er endelig. Og mens moderniteten lærer oss å sette pris på hvert øyeblikk, minner den oss også om at absolutthet i følelsen av lykke er en utopi som er uoppnåelig i en verden i stadig endring.
Kan vi tenke på at det ikke er noen grenser for lykke, og hvordan forholder denne tanken seg til moderne syn på livet?Basert på materialene som presenteres, blir absolutt lykke, det vil si en tilstand der det ikke er noen mangler eller reservasjoner, sett på som uoppnåelig i vår virkelighet. En kilde (kilde: lenke txt) understreker at vår romlige, timelige og sosiale eksistens i seg selv utelukker muligheten for å eie totaliteten av alt som er nødvendig for lykke: «Vår romlige, timelige og sosiale eksistens forutbestemmer uoppnåeligheten av lykke for oss. Umuligheten av lykke i denne virkeligheten er ikke bare et asketisk, men også et metafysisk utsagn. Lykke, som vi har lagt merke til, realiseres bare under forhold som ikke eksisterer og ikke kan eksistere i denne virkeligheten, fordi deres skapelse ville bety transformasjonen av denne virkeligheten. Denne sannheten er klar for ethvert tenkende menneske og for alle som har opplevd ødeleggelsen av en lykke som visstnok allerede er oppnådd. Virkeligheten vi lever i ødelegger illusjonene om lykke og overbeviser selv de største optimistene om at det ikke finnes noen lykke på jorden.» Dette synet antyder at i en verden der alt er begrenset og i stadig endring, er det umulig å oppnå fullstendig, absolutt lykke. I tillegg forklarer en annen kilde (kilde: lenke txt) at den psykologiske naturen til jakten på lykke i seg selv fører til dens uoppnåelighet, siden tilfredsstillelsen av ett ønske umiddelbart erstattes av utseendet til et nytt: "Lykke er uoppnåelig på grunn av den psykologiske naturen til jakten på lykke. Å strebe etter lykke i et gitt øyeblikk er en streben etter et bestemt gode, og det synes for mennesket at bare dette gode mangler for at det skal være fullstendig lykkelig. Men dette gode er oppnådd, gleden ved å eie det går raskt over, og ønsket om et nytt godt vokser i sjelen med samme eller større kraft, og det synes igjen for mennesket at bare dette gode mangler for lykke.»Moderne livssyn anerkjenner ofte at lykke er en dynamisk og subjektiv prosess, ikke en slutttilstand. Til tross for forskjellen i kriterier, er lykke for de fleste fortsatt noe som stadig søkes, men som ikke kan oppnås i absolutt forstand. Dermed er ideen om fraværet av klare grenser for lykke i samsvar med en kritisk vurdering av moderniteten, der tilfredsstillelsens fylde viser seg å være en utopi på grunn av uforutsigbarheten og foranderligheten i den omkringliggende virkeligheten.Støttende sitat(er):«Vår romlige, timelige og sosiale eksistens forutbestemmer uoppnåeligheten av lykke for oss. Umuligheten av lykke i denne virkeligheten er ikke bare et asketisk, men også et metafysisk utsagn. Lykke, som vi har lagt merke til, realiseres bare under forhold som ikke eksisterer og ikke kan eksistere i denne virkeligheten, fordi deres skapelse ville bety transformasjonen av denne virkeligheten. Denne sannheten er klar for ethvert tenkende menneske og for alle som har opplevd ødeleggelsen av en lykke som visstnok allerede er oppnådd. Virkeligheten vi lever i ødelegger illusjonene om lykke og overbeviser selv de største optimistene om at det ikke finnes noen lykke på jorden.» (Kilde: lenke txt)"Lykke er uoppnåelig på grunn av den psykologiske naturen til jakten på lykke. Å strebe etter lykke i et gitt øyeblikk er en streben etter et bestemt gode, og det synes for mennesket at bare dette gode mangler for at det skal være fullstendig lykkelig. Men dette gode er oppnådd, gleden ved å eie det går raskt over, og ønsket om et nytt godt vokser i sjelen med samme eller større kraft, og det synes igjen for mennesket at bare dette gode mangler for lykke.» (Kilde: lenke txt)