Evig oppvåkning
Livet, til tross for de uunngåelige prøvelsene og smerten ved aldring, er fylt med en dyp åndelig mening som kan forvandle både vår oppfatning og veien til selve evigheten. I øyeblikk når de fysiske begrensningene og vanskelighetene i menneskets eksistens blir uutholdelige, er det tid for indre fornyelse og nytenkning av det som har blitt levd. Det er gjennom opplevelsen av aldring og lidelsen forbundet med det at en person finner muligheten til å gi slipp på jordiske bånd og forberede seg på overgangen til et nytt, mer meningsfylt eksistensnivå. Denne transformasjonen peker på en slags design der selv smertefulle stadier av livet spiller en positiv rolle, og hjelper til med å finne harmoni og visdom før de til slutt skiller seg fra den fysiske verden. Tålmodigheten og styrken vi får i denne perioden svekker oss ikke så mye som leder oss til å søke etter dypere mening, gjør lidelse til leksjoner og motiverer oss til å oppfatte livet mer bevisst. På denne måten fremstår alderdommen ikke bare som en tid med tap, men også som en nødvendig forberedelse for den evige fornyelsen av sjelen og bevisstheten, og kaller oss til å se begynnelsen på noe større og guddommelig i hver slutt.
Er livets endelighet en velsignelse, gitt den uunngåelige lidelsen i livet og alderdommen?Svaret kan sees fra et åndelig perspektiv: til tross for den uunngåelige lidelsen i livet og alderdommen, kan livets endelighet ha en viss gunstig funksjon. For eksempel bemerker en av tekstene at "Alderdom er en tid da en person ofte føler at han ikke vil leve lenger fordi det videre livet blir for vanskelig. Men hvis vi ser på det fra et åndelig synspunkt, kan alderdommens lidelse være en velsignelse, siden den hjelper en person å forberede seg på overgangen til evigheten." (kilde: lenke txt). Denne tanken understreker at alderdommens alvorlighetsgrad og lidelse kan bidra til åndelig forberedelse og forståelse av overgangen fra jordelivet, som til syvende og sist oppfattes som en positiv ting.En annen kilde sier også: «Herren selv ordnet så klokt at et menneske blir gammelt før døden – slik at det ville være lettere for ham å skille seg fra denne jorden.» (kilde: lenke txt). Det understrekes her at selv begivenhetenes gang er ordnet på en slik måte at aldring bidrar til å forberede seg på den uunngåelige slutten, noe som gjør det lettere å si farvel til jordelivet. Dette kan tolkes som et tegn på at livets endelighet har sin egen målrettede og positive rolle i den generelle planen.Til tross for lidelsen kan det derfor hevdes at den siste fasen av livet, alderdommen, bærer meningsfull og åndelig fornyelse. Dette gjør det mulig for en person å forstå hva han har levd, å trekke en moralsk konklusjon om at livet "ikke slutter, men er oppfylt", og dermed forberede seg på overgangen til et annet, mer meningsfylt og høyere stadium av tilværelsen.Støttende sitat(er):"Alderdom er en tid da en person ofte føler at de ikke vil leve lenger fordi det fortsatte livet blir for vanskelig. Men hvis vi ser på det fra et åndelig synspunkt, kan alderdommens lidelse være en velsignelse, siden den hjelper en person å forberede seg på overgangen til evigheten." (Kilde: lenke txt)«Herren selv ordnet så klokt at et menneske blir gammelt før døden – slik at det ville være lettere for ham å skille seg fra denne jorden.» (Kilde: lenke txt)