Foreldres tilfluktsavhengighet: Veien til voksen uavhengighet
Noen ganger kan selv de mest lidenskapelige kjærlighetserklæringer maskere en dyp følelsesmessig avhengighet av foreldrenes støtte. Mange menn, som bor hos foreldrene, viser manglende vilje til å ta et avgjørende skritt mot et selvstendig liv, som manifesterer seg både på den følelsesmessige og materielle fronten. Denne tilstanden stammer ofte fra ubevisst infantilisme, når en person internt fortsetter å oppfatte seg selv som et barn som ikke er i stand til å ta på seg voksenansvar.Denne avhengigheten er ikke bare basert på frykten for endring, men også på ønsket om å opprettholde atmosfæren av omsorg og trygghet som barndomshjemmet ga. Ønsket om å få foreldrenes godkjenning og unngå ansvaret for å ta selvstendige avgjørelser hindrer unge mennesker i å skape et uavhengig familiemiljø. Denne dynamikken står i skarp kontrast til behovet for å bygge livet ditt fra bunnen av, noe som ikke bare krever kjærlighet, men også evnen til å ta avgjørende handling, ansvar og følelsesmessig modenhet.Å overvinne denne barrieren er et viktig skritt mot å bli en fullverdig person og en vellykket partner i et forhold. Voksenlivet krever å ta risiko, finne sin egen vei og frigjøre seg fra sine kjente omgivelser, selv om det betyr midlertidige vanskeligheter. Bevissthet og arbeid med indre barrierer vil bidra til å gå fra et barn beskyttet av foreldrefløyen til en trygg person som er i stand til å bygge sitt eget liv og relasjoner.
Hva er de mulige årsakene til at en mann som bor sammen med foreldrene sine nekter å leie ut en leilighet sammen til tross for sine kjærlighetserklæringer?En mann som fortsetter å bo hos foreldrene sine og nekter å leie sitt eget hjem, til tross for sine kjærlighetserklæringer, kan oppleve indre følelsesmessig avhengighet og infantilisme. Dette kommer til uttrykk i det faktum at han fortsatt føler seg utilstrekkelig uavhengig, ikke er klar til å ta på seg ansvaret for voksenlivet og spesielt å skape sitt eget uavhengige familiemiljø.For eksempel sier en tekst:«Det hender at sønnen tilsynelatende ser ut til å ha rømt fra moren, men den mystiske forbindelsen med henne fortsetter, og den samme ungdommelige infantilismen er tilstede i ham, men bare internt: han oppfører seg som en helt uforberedt person for livet. Innvendig lot moren ham aldri gå inn i et selvstendig liv. Dette manifesteres i det faktum at han absolutt ikke kan bevise seg som mann i noe som helst. Han er fullstendig uansvarlig, han har ingen viljemessige manifestasjoner, mentalt føler han seg fortsatt "under henne", under moren sin..." (Kilde: lenke txt)I tillegg bemerkes det at avhengighet også kan manifestere seg på materiell nivå:"En slik avhengighet kan manifestere seg både i materielle termer (å bo hos foreldrene, motta hjelp fra dem i form av penger eller mat), og i følelsesmessig (ønsket om å få godkjenning fra foreldre av deres handlinger og gjerninger)." (Kilde: lenke txt)Det er også viktig å merke seg at en slik holdning ofte finnes blant unge mennesker, som synes det er vanskelig å forlate den vanlige hjemmeatmosfæren, hvor de føler seg ivaretatt og trygge. I ett eksempel tenker unge mennesker som planlegger å starte et liv sammen, ofte: "Jeg vet ikke om jeg virkelig skal dra herfra. Dette er tross alt min mor, far, dette er mitt hjem. Jeg vil ikke, jeg kan ikke forlate hjemmet mitt.»(Kilde: lenke txt)Derfor, selv om en mann erklærer følelser, kan hans manglende evne til å ta et skritt mot å leve sammen skyldes følelsesmessig avhengighet av foreldre, mangel på tilstrekkelig uavhengighet og manglende vilje til å akseptere voksent ansvar. Disse interne barrierene hindrer ham i å gå fra rollen som et barn som er avhengig av foreldrestøtte til en fullverdig rolle som en voksen mann som er i stand til å bygge et selvstendig familieliv.Støttende sitat(er):«Det hender at sønnen tilsynelatende ser ut til å ha rømt fra moren, men den mystiske forbindelsen med henne fortsetter, og den samme ungdommelige infantilismen er tilstede i ham, men bare internt: han oppfører seg som en helt uforberedt person for livet. Innvendig lot moren ham aldri gå inn i et selvstendig liv. Dette manifesteres i det faktum at han absolutt ikke kan bevise seg som mann i noe som helst. Han er fullstendig uansvarlig, han har ingen viljemessige manifestasjoner, mentalt føler han seg fortsatt "under henne", under moren sin..." (Kilde: lenke txt)«Det virker for meg som om det er to hovedgrunner. En av dem er personlig. En ung mann eller kvinne som skal gifte seg, tenker noe sånt som dette: «Jeg vet ikke om jeg egentlig burde dra herfra. Dette er tross alt min mor, far, dette er mitt hjem. Jeg vil ikke, jeg kan ikke forlate hjemmet mitt.» (Kilde: lenke txt)