Dåp og utvalgthet: Pusten av evig tradisjon
I religionshistorien er det kraftige og dynamiske motiver, der ritualer blir ledere av dyp åndelighet. Kjernen i den ortodokse erfaringen, enten det er russiske eller greske tilhengere, er dåpsritualet, som symboliserer inntreden i Det nye testamente og forening med Messias. Denne praksisen markerer ikke bare begynnelsen på en ny æra av tro, men understreker også ideen om fornyelse, mens det eldgamle ritualet med omskjæring, en gang en metafor for pakten i den gamle tradisjonen, slutter å spille en funksjonell rolle med Kristi komme.En annen forståelse av det utvalgte folket trekkes kraftig og illustrativt. Den ortodokse tradisjonen, spesielt i den russiske selvbevisstheten, ser sitt kall i rollen som voktere av den levende troen og en kilde til åndelig vann tilgjengelig for alle. Samtidig henter jødiske tradisjoner, nedfelt i Talmud, sin kraft fra idealet om unik utvelgelse, samtidig som de skaper en annen, nasjonalt farget tilnærming til åndelig identitet. Denne polariteten i synspunkter gjenspeiler ikke bare historiske og kulturelle forskjeller, men også den dype transformasjonen av ideen om pakten i overgangen fra den førkristne verden til den nytestamentlige virkeligheten.Avslutningsvis kan vi si at disse forskjellene blir et nøkkelargument for å forstå ritualenes rolle i dannelsen av kulturell og åndelig identitet. Utviklingen fra det fysiske tegnet på omskjæring til symbolet på nytt liv gjennom dåpen viser hvordan religion er i stand til å forvandle seg selv samtidig som den opprettholder sin kraft, energiske integritet og dype mening som er usynlig, men håndgripelig for enhver tilhenger.
Hva er hovedforskjellene mellom ortodokse russere/grekere og ortodokse jøder/døpte jøder?De viktigste forskjellene ligger først og fremst i forståelsen og kontinuiteten av den religiøse pakten. For ortodokse russere og grekere er det sentrale ritualet for å gå inn i pakten dåpen, som symboliserer inntreden i Det nye testamente med Messias' komme, mens omskjærelsesritualet, som er et tegn på Det gamle testamente, har mistet sin funksjonelle betydning i den nytestamentlige kirken. Som nevnt i en av kildene: «I Første Mosebok (17:11) kalles omskjærelse tegnet på pakten, tegnet på forening (dåpen er inngangen til Det nye testamente, oppfyllelsen av foreningen). Dette ritualet forsvant i Den nytestamentlige kirke, ikke fordi det ble anerkjent som feilaktig, men fordi det ble utført med Messias' komme.» (Kilde: lenke txt)I tillegg har selve forståelsen av de utvalgte menneskene i disse gruppene fundamentalt forskjellige nyanser. Den ortodokse tradisjonen, spesielt i den russiske selvbevisstheten, ser sin oppgave i rollen som et gudsbærende folk, kalt til å tjene som en kilde til levende tro, mens den jødiske tradisjonen, som demonstrert i Talmud, lærer en spesiell oppstigning av jødene som et utvalgt folk, som setter et annet kriterium for åndelig unikhet. Følgende avsnitt snakker om dette: «Det russiske folket var klar over sin oppgave som gudsbærende folk ved å tjene som voktere av troens sannheter, og ga muligheten til alle som ønsket å falle ned til denne kilden til levende vann, som ville strømme inn i evig og velsignet liv. En annen forståelse av utvalgt forutsetter jødedommen. «Jødene behager Gud mer enn englene», «som mennesket i verden står høyt over dyrene, slik står jødene høyt over alle folk i verden,» lærer Talmud. (Kilde: lenke txt)Det bør også bemerkes at den ideologiske og praktiske transformasjonen som ligger i kristendommen førte til at jødedommen mistet statusen som verdensreligion og ble et nasjonalt fenomen, mens den forble på nivået av førkristen bevissthet. Denne omstendigheten understreker forskjellen ytterligere: «Og jødedommen har sluttet å være en verdensreligion, den har blitt en nasjonal religion. Dette er hovedforskjellen. I tillegg, siden han er utenfor Kristus, har han holdt seg på nivået av førkristen bevissthet.» (kilde: lenke txt)Til slutt er de forskjellige forståelsene av de fysiske og indre sidene av religiøse ritualer også viktige. For eksempel, i kristen sammenheng, er et fysisk tegn (som omskjæring) ikke det eneste kriteriet for å tilhøre en nasjon av troende, som demonstrert i en diskusjon i en av kildene: «Keiser: Da består ikke fromhet i omskjærelse. Hvis, som det har blitt sagt, dette var selve meningen med tro... Så noe annet ble forutsett gjennom dette.» (Kilde: lenke txt)Dermed stammer hovedforskjellene mellom ortodokse russere/grekere og ortodokse jøder/døpte jøder fra forskjeller i den rituelle inntreden i pakten (dåp versus omskjærelse), i forståelsen av det utvalgte folket og i de historiske og kulturelle kontekstene for dannelsen av deres identitet. Støttende sitat(er): «I Første Mosebok (17:11) kalles omskjærelse tegnet på pakten, tegnet på forening (dåpen er inngangen til Det nye testamente, oppfyllelsen av foreningen). Dette ritualet forsvant i Den nytestamentlige kirke, ikke fordi det ble anerkjent som feilaktig, men fordi det ble utført med Messias' komme.» (Kilde: lenke txt) «Det russiske folket var klar over sin oppgave som gudsbærende folk ved å tjene som voktere av troens sannheter, og ga muligheten til alle som ønsket å falle ned til denne kilden til levende vann, som ville strømme inn i evig og velsignet liv. En annen forståelse av utvalgt forutsetter jødedommen. «Jødene behager Gud mer enn englene», «som mennesket i verden står høyt over dyrene, slik står jødene høyt over alle folk i verden,» lærer Talmud. (Kilde: lenke txt) «Og jødedommen har sluttet å være en verdensreligion, den har blitt en nasjonal religion. Dette er hovedforskjellen. I tillegg, siden han er utenfor Kristus, har han holdt seg på nivået av førkristen bevissthet.» (kilde: lenke txt) «Keiser: Da består ikke fromhet i omskjærelse. Hvis, som det har blitt sagt, dette var selve meningen med tro... Så noe annet ble forutsett gjennom dette.» (Kilde: lenke txt)