Det uforståeliges menneskelige ansikt
Vår idé om Gud antar uunngåelig menneskelige former, fordi vi, mennesker, oppfatter verden rundt oss gjennom prismet av våre erfaringer, språk og kulturelle bilder. Faktisk er selv de mest opphøyde forestillinger om det guddommelige formet av våre begrensede forestillinger og menneskelige egenskaper, noe som får oss til å lure på om vi noen gang kan forstå noe helt utenfor menneskelig fatteevne.Denne prosessen blir spesielt interessant når vi vurderer antropomorfisme i dens to dimensjoner. På den ene siden er det den enkleste formen for å overføre våre følelser og lidenskaper til naturen og det guddommelige, noe som fører til opprettelsen av mytologiske malerier som ligger nær hedenske myter. På den annen side tilbyr den kristne tradisjonen en dypere og mer bevisst tolkning av denne ideen: Gud, som ønsker å formidle sitt budskap til oss, utstyrer seg med menneskelige trekk og blir til og med menneske. En slik tilnærming gjør det mulig å koble det uforståelige med det forståelige, og skape en bro mellom det guddommeliges uendelighet og det endelige i menneskelig erfaring.Denne syntesen av det menneskelige og det guddommelige understreker at hele vårt religiøse verdensbilde, selv om det gjelder de mest sublime ideer, uunngåelig er født ut av våre erfaringer og våre kulturelle referanser. Dette dynamiske spillet mellom vår begrensede fantasi og ønsket om å forstå det uendelige fortsetter å inspirere og provosere frem ny refleksjon over værens og troens natur.
I hvilken grad er vår oppfatning av Gud bestemt av menneskelige oppfatninger og oppfatninger?Vårt gudsbegrep bestemmes i stor grad av vår menneskelige natur og konseptene vi har. Som mennesker oppfatter og formulerer vi uunngåelig selv de mest sublime ideene gjennom prismet av våre egne erfaringer, språk og bilder. Dette betyr at uansett hvor dypt vi prøver å forstå Gud, er all vår forståelse uunngåelig farget av menneskelige egenskaper.Som bemerket i en av kildene: "Er det slik at vår idé om Gud er menneskelignende, menneskelignende? Kan du skape deg en annen idé om Gud? ... Vi er mennesker. Og derfor, uansett hva vi tenker på – om et gresstrå, om kosmos, om atomet eller om guddommeligheten, tenker vi på det på en menneskelig måte, basert på våre egne ideer. På en eller annen måte gir vi alt menneskelige egenskaper. En annen ting er at antropomorfisme kan være annerledes. Det kan være primitivt: når en person ganske enkelt overfører alle sine følelser og lidenskaper til naturen og til Gud, uten å forstå denne handlingen hans. Da får du en hedensk myte.» (kilde: lenke txt)Samtidig bemerkes det at det i den kristne konteksten finnes en mer bevisst og gjennomtenkt form for antropomorfisme, der Gud kjærlig kler seg i menneskelige former for å formidle sitt budskap med ord som vi kan forstå. For eksempel understreker et annet avsnitt: "Ja, jeg, et menneske, har ingen rett til å tenke på den ufattelige Gud, jeg kan ikke hevde å kjenne ham, langt mindre uttrykke det på mitt forferdelige lille språk. Men Herren nedlater seg av kjærlighet til å kle seg i menneskelig tale. Gud taler med ord som er forståelige for de nomadiske nomadene i det andre årtusen f.Kr. (som var de gamle jødiske forfedrene Moses, Abraham...). Og til slutt blir Gud til og med mennesket selv.» (Kilde: lenke txt)Dermed er hele vårt religiøse bilde av verden, selv når det kommer til det mest uforståelige, formet gjennom våre begrensede menneskelige ideer. Vi kan ikke generere helt nye, ikke-menneskelige kategorier – enten vi snakker om kosmos, naturen eller det guddommelige, antar tankene våre uunngåelig en menneskelig form.Støttende sitat(er):«Er det slik at vår idé om Gud er menneskelignende, menneskelignende? Kan du skape deg en annen idé om Gud? ... Vi er mennesker. Og derfor, uansett hva vi tenker på – om et gresstrå, om kosmos, om atomet eller om guddommeligheten, tenker vi på det på en menneskelig måte, basert på våre egne ideer. På en eller annen måte gir vi alt menneskelige egenskaper. En annen ting er at antropomorfisme kan være annerledes. Det kan være primitivt: når en person ganske enkelt overfører alle sine følelser og lidenskaper til naturen og til Gud, uten å forstå denne handlingen hans. Da får du en hedensk myte.» (kilde: lenke txt)«Ja, jeg, et menneske, har ingen rett til å tenke på den ufattelige Gud, jeg kan ikke påstå å kjenne ham, og enda mer å uttrykke det på mitt forferdelige sparsomme språk. Men Herren nedlater seg av kjærlighet til å kle seg i menneskelig tale. Gud taler med ord som er forståelige for de nomadiske nomadene i det andre årtusen f.Kr. (som var de gamle jødiske forfedrene Moses, Abraham...). Og til slutt blir Gud til og med mennesket selv.» (Kilde: lenke txt)