Verden slik vi kjenner den er en unik skapning som ikke har fullstendig uavhengighet, men er avhengig av den høyeste saken – Gud.

Verdens ufullkommenhet: En refleksjon av skapelse og frihet

Verden slik vi kjenner den er en unik skapning som ikke har fullstendig uavhengighet, men er avhengig av den høyeste saken – Gud. Dens eksistens bestemmes ikke av dens egen styrke, men av evig forsyn, som står i sterk kontrast til vårt ønske om originalitet. Denne avhengigheten forklarer hvorfor verden er langt fra fullkommen og hvorfor dens ufullkommenhet ikke er et tegn på vantro eller mangel på visdom hos Den allmektige, men bare en refleksjon av skapelsens natur. Samtidig innebærer friheten som er gitt mennesket, som er det viktigste trekket ved skapelsen, både muligheter for utvikling og risiko for avvik fra den ideelle planen. Feilaktige valg og misbruk av denne friheten kommer til uttrykk i fysiske og moralske sykdommer – fra naturkatastrofer til sosiale konflikter. Derfor, bak verdens tilsynelatende ufullkommenhet, er det en dyp forbindelse mellom den guddommelige planen og skaperfriheten, som igjen krever at alle er klar over ansvaret for sine handlinger og streber etter å gjenopprette harmoni. Dette konseptet reduserer ikke storheten i Guds visdom, men understreker at sann perfeksjon bare kan oppnås gjennom konstant utvikling, introspeksjon og jakten på harmoni i møte med en begrenset og foranderlig verden.

Hvilke grunner kan forklare ufullkommenheten i den verden som Den Allmektige har skapt, hvis han er i stand til å skape en fullkommen verden?

Ufullkommenheten til verden skapt av Gud kan forklares gjennom flere aspekter som stammer fra skapelsens natur og eksistensen av skapninger som forblir avhengige av Gud. For det første har ikke verden som skapelse originalitet og et helt uavhengig vesen – den er skapt, og dens eksistens bestemmes av en ytre årsak uavhengig av den, det vil si av Gud selv. Som kilden lenke txt sier (s. 255):
På grunnlag av selve gudsbegrepet er det derfor umulig å forestille seg at Gud, etter å ha manifestert de høyeste fullkommenheter: allmakt, visdom, godhet og andre i verdens skapelse, og deretter adskilt fra verden, sluttet å åpenbare seg i den. Verdens begrensning består for det første i det faktum at den ikke er original i sin opprinnelse, har en årsak til sin eksistens uavhengig av den...»

Dette faktum viser at verdens ufullkommenhet ikke er et resultat av mangel på Guds makt eller visdom, men en konsekvens av dens skapte, ytre avhengige karakter.

For det andre innebærer ufullkommenhet tilstedeværelsen i verden av slike fenomener som ondskap og lidelse, som først og fremst stammer fra misbruk av menneskelig frihet, som lar skapninger avvike fra den ideelle planen. Det er denne friheten på den ene siden som gir skapninger muligheten til å velge og utvikle seg, og på den andre siden blir den årsaken til motsetninger og manifestasjoner av ondskap i de fysiske og moralske dimensjonene. I kilden lenke txt (s. 266) er det således bemerket:
«Det sies at hvis Gud virkelig virker i verden, hvordan kan da eksistensen av onde fenomener i den materielle verden (jordskjelv, stormer, flom, pest osv.) forenes med dette? og forstyrrelser i den moralske verden (utryddelseskriger, politiske omveltninger, forbrytelser, laster osv.)? Selvfølgelig kan disse fenomenene ikke benektes, men alle, som har misbruk av menneskets frihet som hovedkilde, peker bare på verdens ufullkommenhet, spesielt i dens nåværende tilstand.»

Dermed skyldes ikke verdens ufullkommenhet manglene til selve guddommen, men skyldes skapelsesprinsippet: verden er ikke selveksisterende, men avhengig og betinget eksistens, hvor skapningenes frihet fører til et avvik mellom deres handlinger og idealet om perfeksjon. Disse faktorene er nært beslektet og viser at ufullkommenhet ikke er et resultat av Guds begrensninger, men en konsekvens av skaperverkets natur og friheten til dens innbyggere.

Støttende sitat(er):
På grunnlag av selve gudsbegrepet er det derfor umulig å forestille seg at Gud, etter å ha manifestert de høyeste fullkommenheter: allmakt, visdom, godhet og andre i verdens skapelse, og deretter adskilt fra verden, sluttet å åpenbare seg i den. Verdens begrensning består for det første i det faktum at den ikke er original i sin opprinnelse, har en årsak til sin eksistens uavhengig av den...» (Kilde: lenke txt, side: 255).

«Det sies at hvis Gud virkelig virker i verden, hvordan kan da eksistensen av onde fenomener i den materielle verden (jordskjelv, stormer, flom, pest osv.) forenes med dette? og forstyrrelser i den moralske verden (utryddelseskriger, politiske omveltninger, forbrytelser, laster osv.)? Selvfølgelig kan disse fenomenene ikke benektes, men alle, som har misbruk av menneskets frihet som hovedkilde, peker bare på verdens ufullkommenhet, spesielt i dens nåværende tilstand.» (Kilde: lenke txt, side: 266).