Bryte ned barrierer: Forstå de iboende årsakene til krangler
Ofte gjennom hele livet legger vi merke til at opprinnelsen til konflikter ikke ligger i tilfeldige omstendigheter, men i dypet av vår karakter. Overdreven tillit til ens rettferdighet, stolthet og aggressive ønske om å påtvinge sin egen mening gjør enhver forskjell til en fullstendig katastrofe. Når verdenssynet er så stivt forankret på innsiden, oppfattes enhver motsigelse ikke som en mulighet for dialog, men som en personlig fornærmelse som krever umiddelbar fordømmelse. Våre oppdragelses- og familietradisjoner bidrar ofte til dannelsen av en slik holdningstilnærming, der det personlige "jeg" kommer først. Den sanne oppfatningen av livet og relasjoner begynner å bli forvrengt: å insistere på sitt synspunkt blir regelen, og enhver annen mening blir møtt med urokkelig fornektelse. I dette tilfellet utvikler selv mindre uenigheter seg til kraftige konflikter, slik at indre stridigheter og skjult stolthet får en kraft som overskygger alle rasjonelle argumenter.Bevissthet om disse mekanismene er imidlertid det første skrittet mot endring. Å forstå at våre indre holdninger og vaner kan gi næring til aggresjon åpner døren til personlig vekst og dannelse av konstruktiv dialog. Når alt kommer til alt, når vi begynner å verdsette andres meninger og oppfatter dem som en mulighet for gjensidig berikelse, snarere enn en trussel, åpner vi veien for harmoniske forhold. Energien i konflikter kan bremses hvis vi, i stedet for å forsvare vår egen rettferdighet, bruker kreftene våre til å finne et felles språk og utvikle evnen til å lytte.
Hvorfor finner en person som streber etter en krangel alltid en grunn til konflikt?En person som er tilbøyelig til å krangle, finner en grunn til konflikt på grunn av indre karaktertrekk, for eksempel overdreven tillit til hans rettferdighet, stolthet og et aggressivt ønske om å påtvinge sin mening. Dette kommer til uttrykk i at enhver forskjell i synspunkter ikke oppfattes som en mulighet for dialog, men som en utfordring som må avsløres og fordømmes. For eksempel sier en av kildene:«Tvert imot: jo mer frekkhet du viser, jo bedre. Dette er ikke helt vår feil, vi har blitt oppdratt på denne måten siden barndommen, og ikke bare oss, men også foreldrene våre. Men hvis vi ønsker å oppnå Guds nåde, må vi overvinne den. Og prøv å oppdra barn med respekt for lærere, sjefer, foreldre og eldre generelt. Insisterer på din egen måte. Det er veldig vanlig at vi insisterer på vår egen måte. Vi tror alle at det vi sier er den ultimate sannheten. Men hvis vi møter en annen mening, er vi klare til å fordømme og skjelle ut denne personen.» (Kilde: lenke txt, side: 0)Disse ordene viser at når en person er sikker på at hans synspunkt er sant, blir ethvert avvik en grunn til konflikt. I tillegg er et viktig aspekt medfødt argumentativitet, som ofte indikerer skjult stolthet:«Trefninger og harme følger. ... Det må huskes at hvis argumentasjonens ånd bor i deg, indikerer dette en hemmelig stolthet.» (kilde: lenke txt)Dermed fører interne holdninger som tar sikte på å hele tiden forsvare sitt synspunkt og ønsket om å bevise sin rettferdighet til at en person alltid finner en grunn til konflikt. Disse egenskapene gir næring til aggresjon og bidrar til at selv mindre uenigheter utvikler seg til krangling. Støttende sitat(er):«Tvert imot: jo mer frekkhet du viser, jo bedre. Dette er ikke helt vår feil, vi har blitt oppdratt på denne måten siden barndommen, og ikke bare oss, men også foreldrene våre. Men hvis vi ønsker å oppnå Guds nåde, må vi overvinne den. Og prøv å oppdra barn med respekt for lærere, sjefer, foreldre og eldre generelt. Insisterer på din egen måte. Det er veldig vanlig at vi insisterer på vår egen måte. Vi tror alle at det vi sier er den ultimate sannheten. Men hvis vi møter en annen mening, er vi klare til å fordømme og skjelle ut denne personen.» (Kilde: lenke txt, side: 0)«Trefninger og harme følger. ... Det må huskes at hvis argumentasjonens ånd bor i deg, indikerer dette en hemmelig stolthet.» (kilde: lenke txt)