Fra en tidlig alder har vi et uslukkelig ønske om det beste – ønsket om å vokse, lære og forbedre oss.

Veien til perfeksjon: Den flammende ilden av personlig utvikling

Fra en tidlig alder har vi et uslukkelig ønske om det beste – ønsket om å vokse, lære og forbedre oss. Dette er en impuls som gjenspeiles i våre første skritt, i å lære nye ferdigheter og i å søke godkjenning fra våre kjære. Det er dette indre drivprinsippet som lar oss ikke bare utvikle fysiske ferdigheter, men også berike våre moralske egenskaper, og danne en dyp og bevisst selvbevissthet.

Kjernen i denne streben er et naturlig, medfødt behov for kunnskap og et ønske om moralsk skjønnhet. Vi leter hele tiden etter nye horisonter, samtidig som vi ikke begrenser oss til å rette opp mangler, men aktivt utvikler våre styrker. Denne tilnærmingen bidrar til å harmonisere personligheten og gjør oss mer i stand til dype sosiale og intellektuelle prestasjoner. Sjelen, som et skip som alltid beveger seg oppover, lar oss aldri bli sittende fast i en rutine og oppmuntrer oss til stadig å vokse og forbedre oss selv.

Når ønsket om endring ikke bare er rettet mot din egen utvikling, men også mot støtte fra andre, blir det en mektig kraft for transformasjon. Ved å gi oss selv til fordel for andre, åpner vi veien til selvrealisering og åndelig oppløftelse, som til syvende og sist lyser opp både våre liv og livene til de rundt oss. På denne måten kommer vi til å forstå at vårt jordiske liv ikke er så mye en vei til selvforherligelse som en mulighet til å bli sanne skapere av det gode, og berike verden med vårt nærvær og energi for høyere formål.

Hva er viktigheten av folks ønske om å bli bedre, og hvordan påvirker det deres personlige utvikling?

Ønsket om å bli bedre er en grunnleggende egenskap som gjennomsyrer hele en persons liv og har en betydelig innvirkning på personlig utvikling. Dette ønsket manifesteres fra barndommen, når et barn, som lærer å løpe, tegne eller salto, samtidig søker bekreftelse på sine moralske kvaliteter og streber etter å oppnå andres godkjenning. En slik indre motivasjon sikrer utvikling av både fysiske ferdigheter og moralske egenskaper, takket være at personen blir mer erfaren og rikere når det gjelder selvbevissthet og sosiale relasjoner.

Et aspekt ved denne aspirasjonen er at den er iboende i selve menneskets natur, som et naturlig behov for kunnskap og moralsk skjønnhet. For eksempel bemerker et av dokumentene:
«Ønsket om perfeksjon er iboende i selve vår natur; det er faktisk en naturlig nødvendig utvikling opplyst av bevissthet. Av natur er vi nysgjerrige og elsker moralsk vakre. Menneskets utvikling skjer i henhold til uforanderlige lover, og avhenger av viljen i negativ snarere enn positiv forstand: mennesket kan hindre den ved sin vilje. Derfor kan streben etter fullkommenhet bare kalles god i objektiv forstand, i den forstand at lyset er godt, himmelhvelvingen er god og mennesket er veldig godt (1 Mos 2:10). I)» (kilde: lenke txt).

På den annen side stimulerer ønsket om å forbedre seg selv også utviklingen av positive egenskaper, hvis det ikke bare er rettet mot å rette opp mangler, men å styrke eksisterende dyder. Dermed begynner en person bevisst å utvikle sine styrker, noe som fører til harmonisering av personligheten. Dette er også notert i følgende avsnitt:
«Et barn streber etter selvforbedring: det lærer å løpe, hoppe, slå salto bedre, det streber etter å tegne bedre, å designe, det vil gjøre alt bedre generelt! Han ønsker å gjøre seg selv bedre: han ønsker å hevde seg i sine moralske kvaliteter, han vil være god, han vil at folk skal være takknemlige for ham, og han prøver så hardt!» (kilde: lenke txt).

Det er også verdt å merke seg at ønsket om konstant utvikling er essensen av selve ånden til en person, som ikke kan forbli på ett sted. Det er dette ønsket som fører til konstant mental og moralsk forbedring, noe som bekreftes av følgende tanke:
For det andre er det en vesentlig egenskap ved vår ånd, som alltid er aktiv, å stadig strebe etter videre utvikling, etter den høyeste intellektuelle og moralske fullkommenhet. Ifølge St. Gregor den store er sjelen vår som et skip som seiler oppover en elv. Hvis den ikke går opp, går den ned; ikke kan stå på ett sted. På samme måte er det moralsk umulig for oss å stå på samme nivå når vi ikke strekker oss fremover.» (kilde: lenke txt).

Til slutt, hvis ønsket om forbedring er rettet mot å transformere seg selv og tjene andre, blir det en kraftig faktor i personlig transformasjon. Et liv gitt til beste for andre åpner veien for en høy grad av selvrealisering og åndelig vekst, som understreket her:
«Vårt jordiske liv er gitt oss til forklarelse, slik at vi kan vende oss fra gamle, misunnelige, fortapte, grådige, kranglevorne, som elsker vår mat, til himmelske engler, som vil forakte oss selv til beste for vår neste, for å tjene Gud. For at vi ikke skulle herliggjøre oss selv med vårt liv, ville vi ikke søke vårt eget, men ville søke Gud, vi ville bli rike i Gud. Dette er hensikten med Kirkens eksistens på jorden og vårt fellesskap med den.» (kilde: lenke txt).

Dermed har ønsket om å bli bedre en dyp betydning: det er drivkraften som driver en person til konstant utvikling og selverkjennelse, som igjen bidrar til hans moralske og intellektuelle utvikling. Denne ambisjonen legger grunnlaget for dannelsen av en sterk, harmonisk personlighet, som ikke bare er i stand til å forbedre seg uavhengig, men også til fordel for det omkringliggende samfunnet.

Støttende sitat(er):
«Ønsket om perfeksjon er iboende i selve vår natur; det er faktisk en naturlig nødvendig utvikling opplyst av bevissthet. Av natur er vi nysgjerrige og elsker moralsk vakre. Menneskets utvikling skjer i henhold til uforanderlige lover, og avhenger av viljen i negativ snarere enn positiv forstand: mennesket kan hindre den ved sin vilje. Derfor kan streben etter fullkommenhet bare kalles god i objektiv forstand, i den forstand at lyset er godt, himmelhvelvingen er god og mennesket er veldig godt (1 Mos 2:10). I)» (kilde: lenke txt).

«Et barn streber etter selvforbedring: det lærer å løpe, hoppe, slå salto bedre, det streber etter å tegne bedre, å designe, det vil gjøre alt bedre generelt! Han ønsker å gjøre seg selv bedre: han ønsker å hevde seg i sine moralske kvaliteter, han vil være god, han vil at folk skal være takknemlige for ham, og han prøver så hardt!» (kilde: lenke txt).

For det andre er det en vesentlig egenskap ved vår ånd, som alltid er aktiv, å stadig strebe etter videre utvikling, etter den høyeste intellektuelle og moralske fullkommenhet. Ifølge St. Gregor den store er sjelen vår som et skip som seiler oppover en elv. Hvis den ikke går opp, går den ned; ikke kan stå på ett sted. På samme måte er det moralsk umulig for oss å stå på samme nivå når vi ikke strekker oss fremover.» (kilde: lenke txt).

«Vårt jordiske liv er gitt oss til forklarelse, slik at vi kan vende oss fra gamle, misunnelige, fortapte, grådige, kranglevorne, som elsker vår mat, til himmelske engler, som vil forakte oss selv til beste for vår neste, for å tjene Gud. For at vi ikke skulle herliggjøre oss selv med vårt liv, ville vi ikke søke vårt eget, men ville søke Gud, vi ville bli rike i Gud. Dette er hensikten med Kirkens eksistens på jorden og vårt fellesskap med den.» (kilde: lenke txt).