Et dristig skritt for å helbrede sjelen
Å gi slipp på en du er glad i er en vanskelig, men viktig test som krever utrolig mot og indre styrke fra oss. I denne prosessen er det ekstremt viktig å ikke være redd for å møte vår egen smerte og tomhet, som vi noen ganger er så redde for å føle, i frykt for at denne indre tomheten bare vil øke lidelsen. I stedet for å erstatte ekte følelser med midlertidige og overfladiske trøster, er det nødvendig å akseptere sorg og lengsel som en integrert del av veien til bedring.En annen uunnværlig strategi på denne vanskelige veien er evnen til å tilgi – ikke så mye å glemme fortiden, men å frigjøre deg fra harme og akkumulert smerte. Å gi slipp på hevnlysten eller holde på gamle sår hjelper oss å gå videre, som om vi er fast bestemt på å bli kvitt "splinten" som hindrer oss i å leve et fullverdig liv. Denne erkjennelsen av at virkelig styrke ligger i evnen til å gi slipp på klager gir en sjanse ikke bare til å finne harmoni, men også til å åpne for nye muligheter for personlig vekst.Dermed begynner sann helbredelse med en ærlig erkjennelse av følelsene dine, evnen til å møte smerten din og en mild tilgivelse som lar deg gi slipp på vanskelige minner. La dette trinnet være for alle en dristig begynnelse på et nytt liv, der fortiden ikke lenger bestemmer vår vei, men åpner døren til nåtid og fremtidig fornyelse.
Hvilke psykologiske eller emosjonelle strategier kan bidra til å gi slipp på en kjær hvis det virker umulig?Å gi slipp på en kjær når det virker umulig kan være en prosess som krever mot og støtte fra en selv. En av de viktige måtene er å møte smerten din og tillate deg selv å oppleve sorgen, angsten og tomheten som oppstår i sjelen, i stedet for å prøve å kunstig fylle den med noe overfladisk. Som en av kildene sier: «Dette er umulig, umulig å avfeie, du kan ikke komme unna det. Et tomrom har dannet seg, og denne tomheten bør aldri fylles kunstig med noe lite, ubetydelig. Vi må være klare til å møte sorg, angst, til å møte alt som skjer i oss selv, og alt som påtvinger oss den falskt forståtte velviljen til andre, som vekker vår sorg og lidelse, og insisterer på å minne oss om det.» (Kilde: lenke txt)En annen viktig strategi er å praktisere tilgivelse. Ofte holder vi fast ved harme og bitterhet, som om vi ikke kan gi opp smerten. Men faktisk skader nektelsen av å tilgi oss. Å akseptere tilgivelse er en mulighet til å frigjøre deg fra akkumulert smerte og begynne veien til helbredelse. Slik sies det:«Mange sier: 'Jeg vil gjerne tilgi, men jeg kan ikke glemme.' Men liker en person staten når han splintrer fingeren? Han vil ikke holde en splint i fingeren og si at han føler seg bra. Han har det travelt med å ta ut splinten.» (Kilde: lenke txt)Det er også verdt å huske at det som virkelig betyr noe er evnen til å slutte å klamre seg til fortiden. Det er gjennom å akseptere det nåværende øyeblikket, gjennom ærlig refleksjon over følelsene vi opplever, og gjennom avvisning av selvdømme, at vi kan gi oss selv en sjanse til å gå videre.For å oppsummere, for å gi slipp på en du er glad i, kan det hjelpe:– En dyp aksept av ens følelser og et komplett ansikt med sorg, uten å prøve å fylle den indre tomheten med midlertidige og overfladiske erstatninger.– Arbeid med tilgivelse, som lar deg frigjøre deg fra å ha smertefulle minner og harme, som til slutt vil hjelpe deg å helbrede og finne nye støttepunkter for livet.Støttende sitat(er):«Dette er umulig, umulig å avfeie, du kan ikke komme unna det. Et tomrom har dannet seg, og denne tomheten bør aldri fylles kunstig med noe lite, ubetydelig. Vi må være klare til å møte sorg, angst, til å møte alt som skjer i oss selv, og alt som påtvinger oss den falskt forståtte velviljen til andre, som vekker vår sorg og lidelse, og insisterer på å minne oss om det.» (Kilde: lenke txt)«Mange sier: 'Jeg vil gjerne tilgi, men jeg kan ikke glemme.' Men liker en person staten når han splintrer fingeren? Han vil ikke holde en splint i fingeren og si at han føler seg bra. Han har det travelt med å ta ut splinten.» (Kilde: lenke txt)