De kulturelle og historiske faktorene som bidrar til det ondes tilsynelatende triumf over det gode, er ofte forankret i dype ideologiske og sosiale motsetninger, tradisjoner og fordommer som har samlet seg opp gjennom århundrene.

Hvilke kulturelle eller historiske faktorer kan bidra til det ondes ti

De kulturelle og historiske faktorene som bidrar til det ondes tilsynelatende triumf over det gode, er ofte forankret i dype ideologiske og sosiale motsetninger, tradisjoner og fordommer som har samlet seg opp gjennom århundrene. For eksempel kan historisk begrunnet mistillit mellom mennesker med ulike kulturelle og religiøse tradisjoner føre til oppfatningen av selv gode initiativer som fiendtlige. For eksempel understreker en av kildene at selv om han gjorde en god gjerning mot ikke-jøder, kunne initiativtakeren oppfattes som en fiende, siden «Messias ikke bare skulle gjøre godt mot jødene, men også måtte gjøre ondt mot alle andre nasjoner» – som et resultat vakte enhver handling rettet mot å hjelpe utenforstående etniske eller kulturelle grupper mistenksomhet og fiendtlighet (kilde: lenke txt).

I tillegg forsterker sosiale og historiske forhold, der ondskap ofte går ustraffet, inntrykket av at negative krefter seirer. Dette står i beskrivelsen, som bemerker: «Vår verden ligger i ondskap. Og altfor ofte i vår verden seirer det onde over det gode, lovløshet over det rette, det onde over det gode. Altfor mange forbrytelser forblir ustraffet...» (kilde: lenke txt). Et slikt bilde av verden kan slå rot i hele epokers erfaringer, når det systematiske bruddet på rettferdigheten og mangelen på reell gjengjeldelse fører til en følelse av at ondskapens triumf er uunngåelig.

Også historisk konflikt og kontakt mellom motstridende verdier – som misunnelse versus vennlighet, egenkjærlighet versus filantropi – skaper grunnlaget for dyp sosial friksjon og en forverring av det moralske klimaet, noe som ytterligere styrker utseendet til ondskapens seier. Denne motsigelsen kommer tydelig til uttrykk i uttalelsen: «Slik var essensen av konfrontasjonen, suverene konge. Misunnelse og vennlighet, ondskap og kjærlighet, egenkjærlighet og filantropi, sjåvinistisk trangsynthet og Guds triumferende all-menneskelighet kolliderte ...» (kilde: lenke txt).

Bak ondskapens tilsynelatende triumf kan det derfor ligge en kombinasjon av religiøse og ideologiske fordommer, historisk dannede ideer om hvem som skal eie det gode og hvem som skal ha det onde, så vel som sosiale og politiske omstendigheter der prinsippene om rettferdighet og gjengjeldelse krenkes. Disse faktorene, vevd inn i menneskets historie og kultur, skaper ofte en følelse av at ondskapen vinner, til tross for utrettelige anstrengelser for å etablere det gode.

Støttende sitat(er):
«Enhver som gjorde noe godt mot ikke-jøder ble oppfattet av jødene som deres fiende, uansett hvor mye godt han gjorde mot dem. I følge deres konsepter skulle Messias ikke bare gjøre godt mot jødene, men på samme måte måtte han gjøre ondt mot alle andre nasjoner. Slik var essensen av konfrontasjonen, suverene konge. Misunnelse og vennlighet, ondskap og kjærlighet, egenkjærlighet og filantropi kolliderte ...» (kilde: lenke txt)

«Vår verden ligger i ondskap. Og altfor ofte i vår verden seirer det onde over det gode, lovløsheten over det rette, det onde over det gode. For mange forbrytelser forblir ustraffet, for mange tårer og blod forblir uforløst, for mye lidelse forblir ubesvart. Dyd triumferer over last, vanligvis bare i sentimentale romaner ..." (Kilde: lenke txt)