Dyp, åndelig ømhet fødes ikke så mye som en plutselig følelse, men som en mangefasettert prosess der liv, smerte, glede og ønsket om å ha et åpent hjerte er sammenvevd.

Hva gir opphav til dyp, åndelig ømhet hos en person, og hvordan oppstå

Dyp, åndelig ømhet fødes ikke så mye som en plutselig følelse, men som en mangefasettert prosess der liv, smerte, glede og ønsket om å ha et åpent hjerte er sammenvevd. Denne ømheten kommer fra evnen til å akseptere og føle hele spekteret av menneskelige opplevelser, samtidig som den forblir følsom og lydhør.

For eksempel beskriver en tekst denne ømheten som en altomfattende følelse som gjennomsyrer alt – tanker, fornemmelser, ambisjoner, gjør kjærlighet til en måte å berøre udødelighet på. Den sier:
«Vennlighet og ømhet er livet for meg, dette er udødelighet, dette er evigheten. Uten vennlighet og ømhet er livet et helvete. Bare ved å føle godheten til det Allgode og ømheten til den All-Tender, er jeg alt i paradis. Hvis menneskelig uhøflighet faller på meg, å! Det kommer til å bli et helvete med alle sine grusomheter.»
(kilde: lenke txt)

Samtidig er fødselen av ømhet assosiert med internt arbeid med seg selv. En av disse tankene indikerer at det er gjennom dyp selvmedfølelse – selv gjennom innledende medlidenhet – at veien til sann omsorg og følsomhet begynner, slik at du kan oppdage de egenskapene i deg selv som tidligere var skjult bak smerte eller tapte muligheter:
«Selvmedlidenhet er begynnelsen på dyp egenomsorg. Gjennom den kan jeg komme til å oppdage mange kvaliteter i meg selv som ventet på denne fordypningen i ønsket om frelse, i tapte ønsker og anger for feil valg."
(Kilde: lenke txt)

Et viktig aspekt er også hjertets evne til å forbli åpent til tross for den uunngåelige smerten ved kommunikasjon og frakobling. Å beholde et levende, "forsvarsløst" hjerte, som ikke er redd for å oppleve både glede og smerte, lar det vokse fra et tidlig liv til noe dypere og mer følsomt:
«Det første temaet er at når sinnet er svekket, kjødet har blitt forfallent, viljen allerede er maktesløs til å ta hele menneskets vesen i besittelse, er alt som til slutt gjenstår et levende hjerte. Og dette levende hjerte må dyrkes i en selv fra en veldig tidlig alder; vi må passe på at hjertet forblir lydhør ..."
(Kilde: lenke txt)

Ikke mindre viktig er den subtile, nesten poetiske stemningen, når stille tristhet eller melankoli åpner for ømhet. En lett, men kraftig følelsesmessig reaksjon, beskrevet i et av verkene, viser hvordan naturen og øyeblikk av ensomhet kan vekke et ønske om å åpne seg i sjelen:
«En stille tristhet vil bli født i hjertet ... Hun vinker og erter - og slipper deg ikke inn... Og umiddelbart - engstelighet som om det aldri hadde skjedd... For en sparsommelig berøring, for et gjestfritt møte, for en kjærlig behandling.»
(Kilde: lenke txt)

Dermed dukker en dyp åndelig ømhet opp i en person når han lærer å opprettholde og utvikle sin indre følsomhet, slik at hjertet kan være forsvarsløst og åpent for glede og smerte. Det er en prosess der ikke bare vårt forhold til andre spiller en viktig rolle, men også vår evne til å se innover, akseptere vår sårbarhet og gjennom den vekke en dyrebar følelse av ømhet.

Støttende sitat(er):
«Vennlighet og ømhet er livet for meg, dette er udødelighet, dette er evigheten. Uten vennlighet og ømhet er livet et helvete. Bare ved å føle godheten til det Allgode og ømheten til den All-Tender, er jeg alt i paradis. Hvis menneskelig uhøflighet faller på meg, å! Det kommer til å bli et helvete med alle sine grusomheter.» (kilde: lenke txt)

«Selvmedlidenhet er begynnelsen på dyp egenomsorg. Gjennom den kan jeg komme til å oppdage mange kvaliteter i meg selv som ventet på denne fordypningen i ønsket om frelse, i tapte ønsker og anger for feil valg." (Kilde: lenke txt)

«Det første temaet er at når sinnet er svekket, kjødet har blitt forfallent, viljen allerede er maktesløs til å ta hele menneskets vesen i besittelse, er alt som til slutt gjenstår et levende hjerte. Og dette levende hjerte må dyrkes i en selv fra en veldig tidlig alder; vi må passe på at hjertet forblir lydhør ..." (Kilde: lenke txt)

«En stille tristhet vil bli født i hjertet ... Hun vinker og erter - og slipper deg ikke inn... Og umiddelbart - engstelighet som om det aldri hadde skjedd... For en sparsommelig berøring, for et gjestfritt møte, for en kjærlig behandling.» (Kilde: lenke txt)