Troens kraft: Troens og illusjonens vei
Hver av oss står overfor øyeblikk da personlig tro blir et slags skjold i møte med livets stormer. Vår tro – enten det er dyp religiøsitet eller tvil om det overnaturlige – trenger inn i selve grunnlaget for vår personlighet. Vi trenger ikke et kaldt vitenskapelig eksperiment for å stille spørsmål ved hva som støtter vårt syn på verden. Hvis vi setter vår tro på prøve, vil de fleste av oss ikke ta utfordringen, fordi innerst inne handler det om vår følelse av essens og identitet.Like viktig er hvordan den menneskelige psyken søker å skape fiktive verdener der vi kan føle oss spesielle og overskride vår indre frykt og tvil. Dette behovet for å støtte vår selvoppfatning fører ofte til skapelsen av illusoriske bilder der vår betydning og overlegenhet virker helt ubestridelig, og kompenserer for øyeblikk av usikkerhet og svakhet.Som et resultat, selv om vår tro noen ganger ser ut til å være basert på illusjoner i stedet for objektive fakta, fungerer de som et kraftig verktøy for overlevelse og støtte. Dette er støttepilarene som, til tross for prøvelser, hjelper oss å overvinne livets vanskeligheter, og gir oss energi og tillit til våre egne valg.
Hvilke oppfatninger prøver folk ofte å bekrefte for seg selv og hvorfor?Folk søker ofte å bekrefte de troene som påvirker deres dypeste opplevelser og selvbestemmelse. For eksempel understreker en tekst at religiøs tro – enten det er en tro på Gud eller en tro på Kristi natur – er så grunnleggende at mennesket ikke er villig til å teste den med ekstreme tester: «Tro blir bevist på en annen måte. La oss ta to mennesker: den ene tror på Gud, og den andre tror at det ikke finnes noen Gud; den ene tror at Kristus er Guds Sønn, og den andre tror at Kristus bare er en historisk person. Og så la oss tenne et stort bål og si til oss begge: la oss gå til ilden for vår tro. Men ikke en eneste ateist for ideen om at det ikke finnes noen Gud vil noen gang gå i brannen, ikke en eneste. Og blant de troende, om ikke alle, men slike mennesker vil bli funnet.» (Kilde: lenke txt, side: 9)Folk har også en tendens til å skape en verden av illusjoner der de bekrefter sin innbilte overlegenhet. Dette ønsket om å kompensere for indre følelser av mindreverdighet er veldig karakteristisk for den menneskelige psyken:«Denne viljen til illusjon finner sin forklaring i egosentrismen til sjelens lavere instinkter. Ethvert menneske er tilbøyelig til å skape seg en verden av illusjoner der han vil hevde, i sine egne eller andres øyne, sin innbilte overlegenhet.» (Kilde: lenke txt, side: 1280)Dermed viser tro knyttet til religiøs tro, så vel som de som lar en person opprettholde illusjonen om sin egen betydning og overlegenhet, seg å være spesielt viktige for ham. Disse troene danner ikke bare et syn på verden, men gir også styrke til å motstå livets vanskeligheter, og kompensere for indre mangler og tvil. Støttende sitat(er):«Tro blir bevist på en annen måte. La oss ta to mennesker: den ene tror på Gud, og den andre tror at det ikke finnes noen Gud; den ene tror at Kristus er Guds Sønn, og den andre tror at Kristus bare er en historisk person. Og så la oss tenne et stort bål og si til oss begge: la oss gå til ilden for vår tro. Men ikke en eneste ateist for ideen om at det ikke finnes noen Gud vil noen gang gå i brannen, ikke en eneste. Og blant de troende, om ikke alle, men slike mennesker vil bli funnet.» (Kilde: lenke txt, side: 9)«Denne viljen til illusjon finner sin forklaring i egosentrismen til sjelens lavere instinkter. Ethvert menneske er tilbøyelig til å skape seg en verden av illusjoner der han vil hevde, i sine egne eller andres øyne, sin innbilte overlegenhet.» (Kilde: lenke txt, side: 1280)