Forvandling gjennom offer: veien til udødelighet
I dypet av den gamle indiske tradisjonen har offer alltid blitt oppfattet som noe mer enn bare et ritual. Her er enhver handling, enten det er et symbolsk offer av et dyr eller, på en mer abstrakt måte, en person som blir en deltaker i fornyelsesprosessen, knyttet til skapelsen av universet. Bilder av ritualer som Ashwamedha illustrerer levende ideen om at det gjennom offerhandling ikke bare er et fysisk offer, men også en åndelig oppstandelse som overskrider jordelivets grenser og nærmer seg det guddommelige.
Hovedessensen i disse eldgamle ritualene er deres evne til å sette i gang metamorfosen til en person, og overføre ham fra den vanlige tilstanden til sfæren til et høyere vesen. Rituelle handlinger hadde her karakter av et innvielsesritual: en person som gjennomgikk dette ritualet fikk ikke bare et nytt nivå av forståelse av den kosmiske orden, men ble også i stand til å oppfatte kraften i universets skapende energi. I tradisjoner der rituell repetisjon gjentatte ganger la vekt på symbolet på dualiteten mellom liv og død, ble ritualer til et effektivt verktøy for å overvinne grensene for menneskelig eksistens.
Derfor, selv i fravær av direkte omtale av Purushamedha, lar analogiene med Ashvamedha oss se et generelt prinsipp: offerhandlingen blir ikke en berøvelseshandling, men et ritual som fremmer forening med det guddommelige og gir muligheten for evig transformasjon. Denne eldgamle symbolikken inneholder en kraftig energi som kan endre skjebnen og gi deltakeren i ritualet et nytt liv, fullt av lys og styrke.
Hva er betydningen og symbolikken til det vediske ritualet 'Purushamedha' i sammenheng med den gamle indiske tradisjonen?
I sitatene som er gitt, er det ingen direkte omtale av ritualet "Purushamedha". Vi kan imidlertid vende oss til beskrivelsene som er gitt for ritualet til Ashwamedha, som i den gamle indiske tradisjonen hadde lignende symbolikk knyttet til skapelseshandlingen og muligheten for å forvandle en person gjennom ritualer. I hovedsak demonstrerte disse rituelle praksisene ideen om at det gjennom offerhandlingen ikke bare er et fysisk offer, men også en symbolsk oppstandelse, som overvinner dødeligheten og går inn i en høyere, guddommelig tilstand.
For eksempel beskriver en kilde i detalj betydningen av Ashwamedha, og understreker dens forbindelse til skapelsesprosessen og ritualets rolle som et innvielsesritual:
«Det viktigste utgangspunktet for Ashwamedha er dens forbindelse med skapelsen av verden. Hesten er identifisert med kosmos, og å ofre den symboliserer (dvs. reproduserer) skapelseshandlingen. (…) At Ashvamedha også er et innvielsesritual fremgår tydelig av følgende vers i Rig Veda: «Vi er blitt udødelige, vi har sett lyset, vi har funnet gudene» (...) Enhver som har lært hemmeligheten bak denne innvielsen har seiret over den annen død (punarmritya) og er ikke lenger redd for døden. Innvielse er, egentlig sett, erobringen av udødelighet og transformasjonen fra en menneskelig til en guddommelig tilstand. (…)"
(Kilde: lenke txt, side: 368)
Aspektet ved ritual som et symbol på kongemakt og transformasjon av en person gjennom gjentatte ofringer fremheves også:
«Ashwamedha i den gamle indiske tradisjonen er et kongelig ritual; en person som har utført dette ritualet 100 ganger ruver over Indra selv.»
(Kilde: lenke txt, side: 92)
Hvis vi vurderer betydningen og symbolikken til Purushamedha-ritualet gjennom analogier med disse beskrivelsene, kan vi anta at også i hans tilfelle var den sentrale plassen okkupert av ideen om offer som en grunnleggende skapelseshandling, der mennesket selv eller dets manifestasjon deltok i den universelle prosessen med fornyelse og transformasjon. Dermed kunne ritualet symbolisere overgangen fra det ordinære til det høyere, guddommelige essensen, bekrefte den kosmiske orden og gi deltakeren i ritualet muligheten til å oppnå evig udødelighet gjennom den hellige offerhandlingen.
Det bør understrekes at til tross for fraværet av direkte referanser til Purushamedha i det innsendte materialet, lar beskrivelsene gitt for Ashwamedha oss se et generelt prinsipp: offer i vediske ritualer var ikke så mye en berøvelseshandling som et ritual som bidro til transformasjon og forening med det guddommelige, som ble en kilde til åndelig styrke og udødelighet.
Støttende sitat(er):
«Det viktigste utgangspunktet for Ashwamedha er dens forbindelse med skapelsen av verden. Hesten er identifisert med kosmos, og å ofre den symboliserer (dvs. reproduserer) skapelseshandlingen. … At Ashwamedha også er et innvielsesritual fremgår tydelig av følgende vers i Rig Veda: «Vi er blitt udødelige, vi har sett lyset, vi har funnet gudene.» (Kilde: lenke txt, side: 368)
«Ashwamedha i den gamle indiske tradisjonen er et kongelig ritual; en person som har utført dette ritualet 100 ganger ruver over Indra selv.» (Kilde: lenke txt, side: 92)