Natur: Evig rytme og harmoni
Når du observerer verden rundt deg, føler du umiddelbart den uforanderlige harmonien som gjennomsyrer all eksistens. Naturen fremstår som en kilde til indre orden – hver av dens deler er i streng korrelasjon med de andre, og skaper selve essensen av verden. Denne ryddige mekanismen minner oss om at hvert fenomen oppstår i tide, etter udiskutable lover som skaper dype forbindelser mellom alle elementer i den omkringliggende virkeligheten.Når vi ser på stjernehimmelen, oppdager vi en annen fasett av denne evige ordenen. Bevegelsen til himmellegemer, som ikke er underlagt tilfeldigheter og ytre påvirkning, blir et symbol på maksimal intelligens og gyldighet av orden i universet. Dermed viser den kosmiske likevekten at selv på de største skalaene er det en ufravikelig regel om å følge en naturlig rytme.Begrepet tid, som fungerer som et mål og grunnlag for dannelsen av alt som eksisterer, får spesiell betydning. Her fremstår ikke tiden som en kaotisk sekvens, men som et presist verktøy som lar hver ting innta sin sanne plass i rommet. Ved å lære denne leksjonen lærer vi å sette pris på målet og grensene som gjør livet strukturert og helt.Dermed lærer naturen og kosmos oss at enhver manifestasjon av liv skjer i henhold til etablerte lover og rytmer. Det er en påminnelse om at i vår søken etter harmoni er det viktig å respektere tingenes naturlige orden som lar oss finne mening i hvert minutt av tilværelsen.
Hvilke lærdommer om aktualitet og naturlig orden kan læres av å observere naturen?Fra å observere naturen er det noen verdifulle leksjoner å lære om aktualitet og naturlig orden. Først og fremst presenteres naturen som kilden til den indre, iboende orden som gjennomsyrer alt som eksisterer. Som nevnt i en av passasjene, "ble det sagt ovenfor at Aristoteles' 'natur' først og fremst er det formative prinsippet for væren. I full overensstemmelse med dette lærer vi nå at denne naturen er det som skaper orden i alt som eksisterer. «Det er ikke noe uordnet (atacton) i det som skjer i henhold til naturen og i samsvar med den, siden naturen er årsaken til orden for alt ... mens hver orden er en bestemt relasjon (logos)'» (kilde: lenke txt). Her understrekes det at selve naturens eksistens er basert på den ufravikelige korrelasjonen mellom dens elementer, og orden oppfattes som meningen og målet på væren.Observasjoner av stjernehimmelen gir oss en annen viktig ledetråd: «Samtidig er den største størrelsesordenen, og følgelig den største intelligensen og den største meningsfullheten i verden, besatt av det som er mest karakteristisk for naturlighet, usårbarhet for tilfeldigheter og enhver ytre innblanding. Og et slikt område i universet er stjernehimmelen med sin evige, ensartede og lovlige bevegelse» (kilde: lenke txt). Dette bildet minner oss om at selv på kosmos skala er det en rytmisk, harmonisk flyt, som indikerer den uunngåelige følgen av lover, der alt skjer i tide og av naturen.Spesiell oppmerksomhet rettes mot begrepet tid og mål som grunnleggende elementer i den naturlige orden. Således sier forfatteren, metaforisk sett: «Og dette er hva han lærer nå, idet han sier: 'Det er en tid for alle ting' (ὀ χρότος), 'og en tid for alt under himmelen.' Og med tid (ὀ χρόνος) må forstås som mål, fordi til alt som blir til, blir tiden utvidet» (kilde: lenke txt). Den understreker at tid ikke er et tilfeldig hendelsesforløp, men et mål som lar alt ta sin form og plass. Denne leksjonen minner oss om at det i livet er viktig å gjenkjenne og verdsette mål og tid, siden tingenes orden oppstår nettopp gjennom overholdelse av den naturlige fordelingen av tid.Ved å observere naturen kan vi konkludere med at alle prosesser, alle manifestasjoner av liv følger indre lover og rytmer – det være seg verdens orden, naturen selv eller stjernenes bevegelse. Denne naturlige orden sier at hvert fenomen oppstår på en betimelig måte, styrt av uforanderlige, dype prinsipper som skaper harmonien i omverdenen.Støttende sitat(er):«Det ble sagt ovenfor at Aristoteles' 'natur' først og fremst er det formdannende prinsippet for væren. I full overensstemmelse med dette lærer vi nå at denne naturen er det som skaper orden i alt som eksisterer. «Det er ikke noe uordnet (atacton) i det som skjer i henhold til naturen og i henhold til den, siden naturen er årsaken til orden for alt ... mens hver orden er en viss relasjon (logos)\"" (kilde: lenke txt)«Samtidig er den største orden i verden, og følgelig den største rasjonalitet og den største mening, besatt av det som er mest karakteristisk for naturlighet, usårbarhet for tilfeldigheter og enhver ytre innblanding. Og et slikt område i universet er stjernehimmelen med sin evige, ensartede og lovlige bevegelse.» (Kilde: lenke txt)«Og dette er hva han lærer nå, idet han sier: 'Det er en tid for alle ting' (ὀ χρόνος), 'og en tid for alt under himmelen.' Og med tid (ὀ χρόνος) må forstås som mål, for til alt som blir til, blir tiden utvidet.» (Kilde: lenke txt)