Absolutt tillit: Veien til moden tro
Begynnelsen på den åndelige veien er ofte innhyllet i naive former for tillit, i likhet med barnlig tro, der følelser seirer over bevissthet. Men med alder og erfaring åpner dybden av ekte tillit seg for oss når en person tar en bevisst beslutning om å følge en høyere autoritet. I et slikt valg går han utover overfladisk aksept, og når et stadium hvor tillit blir absolutt og fullstendig, som vi så i eksemplet med Abrahams handling, som illustrerer en dyp, rolig og grenseløs respekt for Gud. Dette er ikke bare en følelsesmessig reaksjon, men resultatet av en sammensmelting av indre selvtillit og valg, som bidrar til dannelsen av en moden tro. Til syvende og sist viser veien fra innledende, delvise former for tillit til bevisst og absolutt undervisning at sann tro krever tid, refleksjon og en vilje til å ta ansvar for ens tro.
Er det mulig å vise tillit i en delvis form, eller bør den alltid være absolutt?
Basert på referansene ovenfor, kan det bemerkes at i spørsmål om tro og dypt engasjement, blir tillit, når den realiseres som en troshandling, iboende sett på som absolutt. For eksempel sier en av kildene:
"Teoretisk sett er tillit til tro på Gud en avtale med hans autoritet, som slett ikke innebærer ubetinget aksept av alt som har med tro å gjøre. Som en legemliggjort troshandling er tillit til Gud iboende absolutt, men den må inkludere et element av personlig valg.» (Kilde: lenke txt)
På samme måte understreker Abrahams beskrivelse av fullstendig tillit at sann tro uttrykkes gjennom "ubegrenset, fullstendig, rolig tillit" (kilde: lenke txt). Disse eksemplene illustrerer at når det gjelder et dypt, bevisst forhold til Gud eller en høyere makt, manifesterer tillit seg i sin absolutte form.
Det bør imidlertid også tas i betraktning at andre resonnementer bemerker tilstedeværelsen av tidligere, mer naive former for tillit – for eksempel barnslig tillit eller godtroenhet, når holdningen ennå ikke har nådd modenhet. Slike former kan være delvise av natur, siden de ennå ikke bærer med seg hele ansvaret for å utvikle full tro eller dyp tillit.
Svaret er da at når tillit blir et bevisst valg og legemliggjøres i en troshandling, har den en tendens til å være absolutt – som i eksemplene på Abrahams tillit og tillit til Gud. Men i prosessen med menneskelig utvikling kan de første manifestasjonene av tillit være delvise, og over tid gå over i en full, moden holdning.
Støttende sitat(er):
"Teoretisk sett er tillit til tro på Gud en avtale med hans autoritet, som slett ikke innebærer ubetinget aksept av alt som har med tro å gjøre. Som en legemliggjort troshandling er tillit til Gud iboende absolutt, men den må inkludere et element av personlig valg.» (Kilde: lenke txt)
"Abraham gjør dette: Jeg stolte på denne Gud, og jeg stoler fortsatt på ... Og han tar gutten sin og fører ham til slaktingen, og vi vet hvordan det ender; Herren erstattet Isak med et dyr; dette er Guds verk; men Abrahams gjerning var fullkommen tro, forstått nøyaktig som tillit – grenseløs, fullstendig, rolig tillit.» (Kilde: lenke txt)