Oppriktig tro: Prøvelser, hjertets renhet og livserfaringer
I dagens verden går sann tro utover fine ord og erklæringer. Den bor i menneskets hjerte, og manifesterer seg gjennom konkrete handlinger, besluttsomhet og vilje til å møte livets utfordringer. En sann troende gir ikke bare uttrykk for sin tro, men demonstrerer den ved å møte vanskeligheter, selv om det betyr å ofre sitt eget liv eller møte prøvelser uten sidestykke. Hovedessensen av oppriktig tro er at den er integrert i selve livet til en person, og trenger inn i hans prioriteringer og beslutninger. Uttrykt gjennom en villighet til å ofre, blir troen håndgripelig og levende når ønsket om å handle i stedet for å forbli på erklæringsnivået råder. En slik indre styrke, når lojalitet til prinsipper forvandles til modige handlinger, gjenspeiles i måten en person opplever prøvelser på og oppdager den virkelige betydningen av den åndelige veien.Et annet viktig aspekt er hjertets renhet. På samme måte som klart vann lar dere se alle deres detaljer, slik blir oppriktighet i sjelen grunnlaget for å forstå den dype sannheten. En person som oppriktig streber etter åndelig fullkommenhet, er ikke redd for prøvelser, fordi hver hindring som overvinnes danner hans åndelige modenhet og tillit til at tro ikke er et sett med dogmer, men en levende, levd erfaring.Avslutningsvis kan vi si at sann tro måles ikke bare ved ord, men også etter i hvilken grad den trenger inn i personen, og fører til selvoppofrende beslutninger og indre renselse. Dette er veien hvor prøvelser blir springbrett for åndelig vekst, og hjertets renhet er nøkkelen til en sann forståelse av verden og seg selv.
Etter hvilke kriterier kan en ateist skille en oppriktig troende fra de som bare formelt erklærer sin tro?Troens oppriktighet kan av flere grunner ikke bare bestemmes av ord, men av hvordan en person opplever sin tro på innsiden, hvor dypt den trenger inn i livet hans og hvilke avgjørelser han tar på grunnlag av den. En sann troende er for eksempel villig til å ofre virkelig for sin tro og møte livets prøvelser. Dette er ikke bare vakre ord, men en indre tilstand når troen ikke lenger forblir på erklæringsnivå, men blir til konkrete gjerninger og erfaringer. I et berømt eksempel blir det nevnt at en sann forsvarer av troen «går inn i ilden for sin tros skyld», selv om det betyr å gjennomgå forferdelige prøvelser eller miste livet. Det er villigheten til å ta slike avgjørende skritt som skiller en sann indre aksept av tro fra en formell erklæring om den ( lenke txt, side: 2189).I tillegg kommer troens oppriktighet også til uttrykk i hvor «rent» en persons hjerte er. I en av passasjene sammenlignes situasjonen med gjørmete og klart vann: «Bare de rene av hjertet kan se Gud.» Derfor, hvis en persons indre liv er fylt med oppriktighet og bekymring for åndelig renselse, er han i stand til å se og oppfatte tro dypere enn en formell holdning ( lenke txt, side: 2396).Aspektet med indre bevissthet er også viktig. Hvis en tro instinktivt aksepteres og blir en levende opplevelse, i stedet for bare å formuleres som et sett med dogmatiske utsagn eller et verdensbilde, så er dette en indikator på dens oppriktighet. Den andre kategorien, når en person bare erklærer tro, men ikke lever den på sjelens nivå, er åpenbart forskjellig fra de for hvem tro er en integrert del av tilværelsen ( lenke txt).En annen nyanse som bør tas i betraktning er at indre rensing skjer gjennom opplevelsen av forsøk. Som ordtaket sier, "alles hjerter er renset på sin egen måte" – vanskelige livsprøvelser kan bidra til åndelig modenhet, som også er en slags indikator på dyp, oppriktig tro ( lenke txt, side: 58).Dermed kan en ateist orientere seg i to nøkkelkriterier: beredskap for livsprøvelser, manifestert i virkelige handlinger og selvoppofrelse, samt den indre opplevelsen av tro, når den blir en uformell erklæring, men en oppriktig livserfaring, synlig gjennom hjertets renhet og instinktiv aksept. Støttende sitat(er):«La oss tenne et stort bål og si til begge: la oss gå til ilden for vår tro. Men ikke en eneste ateist for ideen om at det ikke finnes noen Gud vil noen gang gå i brannen, ikke en eneste. Og blant troende, om ikke alle, men det finnes slike mennesker. Hvorfor sier vi at alle apostlenes vitnesbyrd er sanne? Fordi de ga sine liv for denne sannheten, og ikke bare gjorde det, men mange av dem hadde lidd forferdelig tortur før det.» (Kilde: lenke txt, side: 2189)«Når vi dykker ned i grumsete vann og åpner øynene, kan du ikke se noe der. Bare i klart vann kan du se: her er småstein, fisk som svømmer, noen alger i bunnen. På samme måte er det bare de rene av hjertet som kan se Gud. Derfor er de fleste vantro, ikke fordi de ikke er blitt undervist, men fordi de lever ondt. deres hjerter er fylt med synd, så de føler ikke Gud.» (Kilde: lenke txt, side: 2396)«Den eneste forskjellen er at den ene er klar over og formulerer sin tro som et slags verdensbilde, og den andre tror instinktivt.» (Kilde: lenke txt) «Alles hjerter er renset på sin egen måte. Mange mister troen gjennom lidelse, mens andre kommer i tro gjennom lidelse. Opplevelsen av noen vanskelige opplevelser gjør en person åndelig mer moden. Dette er åpenbart. Men en person får ikke tro fordi han lider, men fordi hans sjel blir mer moden.» (Kilde: lenke txt, side: 58)