Ultimat individualitet: Den ultimate perfeksjonen
I en verden der vesener og ideer stadig blir analysert og endret, stiger begrepet om det "absolutte" til en pidestall av ubestridelig identitet. Denne ideen sier at hver ting, fenomen eller kvalitet har en unik kjerne som ikke kan reduseres eller brytes ned i dens bestanddeler. Denne helhetlige enheten går utover vanlig erfaring og tar form av et ideal, der hver detalj er en uforanderlig og unik del av helhetsbildet av perfeksjon. Kjernen i denne ideen er ønsket om å se ting akkurat som de er – uten å legge til ekstra lag som forstyrrer den sanne essensen. Den ideelle tilstanden blir ikke bare en teoretisk modell, men en dynamisk kraft som er i stand til å sette retningen for empirisk kunnskap. Den demonstrerer hvordan det er mulig å være både tidløs og knyttet til virkeligheten, og understreker viktigheten av det ubevegelige fundamentet som vår idé om perfeksjon hviler på.Avslutningsvis er absolutt individualitet ikke bare en egenskap, men et kritisk referansepunkt som minner oss om den ultimate og selvtilstrekkelige essensen av hver ting. I denne enheten ligger kraften til å transformere vårt syn på idealer, og åpne nye horisonter for søken etter sannhet og harmoni.
Hva menes med 'absolutt', og hvordan forholder det seg til en ideell tilstand eller kvalitet?Begrepet "absolutt" i denne sammenhengen indikerer den udiskutable, selvtilstrekkelige unikheten og integriteten til en ting, som ikke kan reduseres til noe annet. Med andre ord, når det sies at noe eksisterer «absolutt», antydes det at dets individualitet eller essens (hva det er i seg selv) utelukker enhver tilfeldighet med noe annet, mens det forblir uforanderlig og ugjentakelig. For eksempel sier en av kildene:«Alt som eksisterer og ikke eksisterer, det virkelige og det tenkbare, det mulige og det umulige, det nødvendige og det tilfeldige – kort sagt, alt som eksisterer er absolutt individuelt. Den absolutte individualiteten til en ting, eller tingen selv, utelukker enhver tilfeldighet med noe som helst. Selve tingen, eller den absolutte individualiteten til en ting, er absolutt ubeskrivelig. Disse tre tesene er bevist med de enkleste midler. La oss ta den første avhandlingen. Alt er individuelt, det vil si at det ikke kan reduseres til noe annet.» (kilde: lenke txt)I forhold til den ideelle tilstanden eller kvaliteten, understreker dette konseptet nettopp den fullstendigheten og helheten som går utover grensene for vanlig empirisk erfaring. Idealtilstanden forstås som noe som samtidig overskrider emiria, samtidig som det forblir grunnlaget for empirisk kognisjon. Det vil si at idealet er preget av sin evne til å være samtidig tidløs og forutsigbar innenfor rammen av erfaring, og uttrykke absolutt enhet eller fullstendighet. Dette manifesteres i det faktum at ikke bare er empirisk observerbare egenskaper meningsfulle, men selve ideen om perfeksjon forutsetter eksistensen av det absolutte, selvtilstrekkelige grunnlaget som vårt syn på idealitet streber etter:"Idealet om uendelig fremgang er intet unntak, siden uendelighet bare bekreftes i formelen, mens selve idealtilstanden ufrivillig er tenkt empirisk begrenset: den potensielle uendeligheten av tilnærming til idealet er kombinert med den ugjenkjennelige relativiseringen av ideen om faktisk uendelighet. Den uunngåelige relativiseringen av idealet er den grunnleggende feilen i alle tre begrepene, noe som er tydelig i varierende grad i hvert av dem. Det er så tydelig i den andre, som prøver å identifisere den ideelle tilstanden med nåtiden, at den ikke uttrykkes i sin rene form: nåtiden anerkjennes som begynnelsen på den ideelle tilstanden. ... Den ideelle tilstanden forstås som å overskride empirisk og samtidig empirisk begynne den." (Kilde: lenke txt)Dermed betyr begrepet "absolutt" at en ting eller kvalitet har en uatskillelig og endelig originalitet, som utelukker muligheten for deling eller reduksjon i sammensatte empiriske attributter. Og i den ideelle tilstanden er det denne absolutte fullstendigheten, denne helheten, som er målet for perfeksjon – en tilstand der det ikke er noen motsigelser og hvor den empiriske kvaliteten får sin endelige form, forblir uforandret og selvforsynt. Støttende sitat(er):«Alt som eksisterer og ikke eksisterer, det virkelige og det tenkbare, det mulige og det umulige, det nødvendige og det tilfeldige – kort sagt, alt som eksisterer er absolutt individuelt. Den absolutte individualiteten til en ting, eller tingen selv, utelukker enhver tilfeldighet med noe som helst. Selve tingen, eller den absolutte individualiteten til en ting, er absolutt ubeskrivelig. Disse tre tesene er bevist med de enkleste midler. La oss ta den første avhandlingen. Alt er individuelt, det vil si at det ikke kan reduseres til noe annet.» (kilde: lenke txt)"Idealet om uendelig fremgang er intet unntak, siden uendelighet bare bekreftes i formelen, mens selve idealtilstanden ufrivillig er tenkt empirisk begrenset: den potensielle uendeligheten av tilnærming til idealet er kombinert med den ugjenkjennelige relativiseringen av ideen om faktisk uendelighet. ... Den ideelle tilstanden forstås som å overskride empirisk og samtidig empirisk begynne den." (Kilde: lenke txt)