I en verden der følelser trenger inn i dypet av vårt vesen, blir det å skille seg fra en person ikke bare til en smertefull avslutning av kjærligheten, men en målrettet prosess med å forlate gamle vaner og vanebilder som sammen danner vår identitet.

Avlære kjærlighet: Tenke nytt om deg selv

I en verden der følelser trenger inn i dypet av vårt vesen, blir det å skille seg fra en person ikke bare til en smertefull avslutning av kjærligheten, men en målrettet prosess med å forlate gamle vaner og vanebilder som sammen danner vår identitet. Når man ser på historiene der kjærlighet blir en kilde til avhengighet, er det klart at det å falle ut av kjærligheten bare er toppen av isfjellet sammenlignet med den indre transformasjonen som kreves for virkelig avslapning. Det handler ikke bare om å slutte å føle følelser, det handler også om modig å overvinne rutinen knyttet til noen som en gang var en integrert del av vår verden. Et slikt skritt innebærer en dyp revurdering av seg selv, ødeleggelse av etablerte ordninger og søken etter en ny livsposisjon som kan gi reell frihet. Til syvende og sist, bare ved å ta opp denne vanskelige, men nødvendige utfordringen kan vi gjenoppbygge livene våre og skape rom for autentisk fornyelse og glede fra den nye virkeligheten.

Hva er etter din mening vanskeligere: å bli forelsket i en person eller å komme seg ut av vanen med ham, og hvorfor?

Begge prosessene – å falle ut av kjærlighet og avlære – er assosiert med dype indre følelser, men hvis vi vurderer dem i detalj, viser det seg å være spesielt vanskelig å komme seg ut av vanen til en person, siden dette krever en målrettet avvisning av disse vanene, deler av ens "jeg" som har smeltet sammen med bildet av en elsket.

For eksempel forteller en følelsesladet historie fra arkivet lenke txt hvordan kjærlighet ble en kilde til avhengighet: "Jeg elsket en person veldig høyt ... Jeg ønsket å bli forelsket i ham. Og hun dro for 200 gang..." – her kan du se at selv når en person innså behovet for å slutte å elske, tvang følelsesmessig avhengighet ham til å gå tilbake til sitt tidligere forhold. Dette indikerer at det er mye vanskeligere å bli forelsket på grunn av dyptliggende følelser.

Spørsmålet om avlæring er imidlertid enda mer levende berørt i filosofisk refleksjon, gitt i et sitat fra fil lenke txt: "Avhengighet av mennesket! Faktisk er det vanskelig å ikke forlate en person, ikke å gi avkall på ham, ikke å gi ham til Gud, men det er vanskelig for oss å gi avkall på oss selv, å slette oss selv fra livet til en person vi liker – å forlate, å forsvinne fra hans verden, å dø for ham ...» Det understrekes her at avlæringsprosessen ikke bare krever opphør av emosjonell kjærlighet, men en målrettet avvisning av den vanemessige, inngrodde livsstilen og, indirekte, av den delen av ens egen identitet som er knyttet til denne personen.

Dermed kan det sies at selv om det er smertefullt og forbundet med følelsesmessige sår å bli forelsket i en person, er avvenning enda vanskeligere, siden det påvirker de dypeste aspektene ved ens egen personlighet og vanemessige livsstil. Avlæring krever å tenke på deg selv på nytt, ødelegge gamle atferdsmønstre og til og med gi opp en del av deg selv, noe som skyldes dybden av følelsesmessig tilknytning.

Støttende sitat(er):
"Jeg elsket en person veldig mye, vi giftet oss, men giftet oss ikke av en eller annen grunn, vi hadde datet i omtrent 3 år før det... Jeg elsket ham galt, jeg ønsket å være sammen med ham, jeg ble helt avhengig av ham. Han fikk meg ofte til å lide, jeg dro mange ganger, men kom likevel tilbake, døende av lengsel etter ham. Han er vakker, kjekk, smart, attraktiv, det var vanskelig å kjempe med meg selv, men jeg ønsket å bli forelsket i ham. Og hun dro for 200. Før det møtte jeg en mann som elsket meg og hjalp meg i vanskelige situasjoner. Og så bestemte jeg meg for å gjøre en veldig alvorlig og forferdelig handling. Hvis jeg alltid kom tilbake uansett hva, måtte noe gjøres for å forhindre det.» (Kilde: lenke txt)

«Avhengighet av mennesker! Faktisk er det vanskelig å ikke forlate en person, ikke å gi avkall på ham, ikke å gi ham til Gud, men det er vanskelig for oss å gi avkall på oss selv, å slette oss selv fra livet til personen vi liker – å forlate, å forsvinne fra hans verden, å dø for ham, ikke lenger å bety så mye for ham. Her, akkurat som kroppen har denne synlige, materielle verden som sitt hjem, sin værensfære, slik søker sjelen sin egen sfære av væren, som den har mistet, for den er åndelig og dens habitat kan bare være åndelig.» (Kilde: lenke txt)

Disse refleksjonene viser at det er avlæring av vaner som har slått rot i oss sammen med en kjær som ofte krever enda mer radikale endringer og indre styrke enn bare å prøve å falle ut av kjærligheten.