Guddommelig dualitet: Frihet og bildet av den høyeste virkeligheten
Når vi fordyper oss i Guds spørsmål, blir vi konfrontert med en dyp indre konflikt som ligger i selve menneskets vesen. På den ene siden er det en ubestridelig følelse av tilhørighet til en høyere virkelighet, en refleksjon av et design som gir livene våre en viss mening. På den annen side er det ønsket om absolutt frihet, ønsket om å hevde sin individualitet og bli skaperen av sin egen skjebne. Det er dette paradokset, hvor den evige sammenvevingen av det guddommelige prinsippet og ukuelig frihet, danner en dynamisk spenning i våre tanker og ord. Refleksjon over Gud blir en arena for sammenstøt mellom ideer: en imaginær nærhet til en høyere kilde og en tørst etter uavhengighet. Denne indre kampen gjenspeiler ikke bare kompleksiteten i menneskets natur, men stimulerer oss også til å finne en balanse mellom å underkaste oss en høyere orden og strebe etter å være oss selv. Hver av oss har potensialet for åndelig utvikling gjennom å forstå og forsone disse motstridende begynnelsene.
Hvorfor er diskusjonen om Gud ofte ledsaget av motstridende synspunkter, og hvordan gjenspeiler dette kompleksiteten i menneskets natur og tro?Diskusjoner om Gud er ofte ledsaget av motstridende synspunkter fordi begrepet Gud berører de dypeste aspektene av menneskelig eksistens, inkludert menneskets indre dualitet. På den ene siden har vi ideen om at vi er skapt i bildet av en høyere virkelighet, en refleksjon av Guds design. På den annen side har mennesket medfødt frihet, og streber etter å hevde seg selv og forsvare sin individualitet. Denne dualiteten fører til en indre konflikt der motstridende posisjoner manifesteres i taler og refleksjoner om Gud.For eksempel uttrykker forfatteren både anerkjennelsen av Guds høyeste virkelighet og ønsket om å hevde sin egen frihet, og hevder: «Jeg fornekter ikke Gud; Men jeg, et menneske, er også Gud, og jeg ønsker å være alene» – slik var meningen med mine opplevelser ...» (kilde: lenke txt).Videre er det kombinasjonen av de to prinsippene om frihet og realiseringen av den guddommelige planen som skaper en uløselig motsetning i menneskets natur. Som nevnt i et annet avsnitt: «I mennesket er det prinsippet om frihet, ur, frihet som ikke bestemmes av noe og ingen ... og er et prinsipp definert av det faktum at han er Guds bilde og likhet» (kilde: lenke txt).Dermed gjenspeiles kompleksiteten i menneskets natur og troens dybde i det konstante sammenstøtet mellom disse to prinsippene: ønsket om det absolutte, personifisert av Gud, og den urokkelige friheten, som tvinger mennesket til å handle som en uavhengig skaper av sin egen skjebne. Dette forklarer hvorfor diskusjonen om Gud uunngåelig gir opphav til motstridende synspunkter – de er en refleksjon av den indre kampen mellom motstand og underkastelse, mellom frihet og avhengighet av en høyere virkelighet. Støttende sitat(er):«Jeg fornekter ikke Gud; Men jeg, et menneske, er også Gud, og jeg ønsker å være alene» – slik var meningen med mine opplevelser ...» (Kilde: lenke txt) «I mennesket er det prinsippet om frihet, ur, frihet som ikke bestemmes av noe og ingen ... og er et prinsipp bestemt av det faktum at han er Guds bilde og likhet, Guds idé» (kilde: lenke txt)