Kunsten å ikke gjøre noe: Ordenes kraft og ro
I en verden der handling ofte er forbundet med suksess, er det individer hvis indre motstandskraft gjør at de kan oppfatte omgivelsene på en helt annen måte. Se for deg en person som, som legen i vårt eksempel, møter følelsesladede øyeblikk med forbløffende ro. Han har ikke hastverk med å blande seg fysisk inn selv i de mest anspente situasjoner, og foretrekker å gi frie tøyler bare til ord og indre forståelse av hva som skjer. Denne oppførselen er ikke passivitet på sitt beste, men snarere et tegn på dyp selvkontroll og selvtillit, som kommer fra en klar visjon om verden blottet for impulsive følelser. Dette er ikke likegyldighet, men et bevisst valg basert på forståelsen av at sann makt ikke alltid krever fysisk inngripen, spesielt når hvert ord kan endre hendelsesforløpet. Avslutningsvis kan vi si at sanne mestere i passivitet viser en sjelden evne til å se på livet fra en høyde av ro og selvtillit, og gjør hvert møte med kaos til en leksjon i indre harmoni.
Hvordan kan du vite om noen er en mester i passivitet?Mestere i passivitet kan i det minste gjenkjennes ved det faktum at de viser fullstendig ro og ikke-motstand selv i situasjoner der handling forventes av dem. For eksempel lytter en av de beskrevne karakterene, en lege, til en fremmed, lytter til ordene hans, men i stedet for å gjøre noe fysisk, svarer han bare med ord. Reaksjonen hans inneholder ikke den minste fysiske forstyrrelse («han vil ikke løfte en finger»), selv om situasjonen er anspent eller emosjonell. Denne oppførselen indikerer at personligheten til en slik person har en dyp indre stabilitet, som gjør at han kan forbli løsrevet fra ytre hendelser og ikke bukke under for impulsive handlinger.Dermed kan det sies at passivitetens mester er definert av hans evne til å reagere på det som skjer bare med ord, samtidig som han opprettholder absolutt ro og ikke tyr til aktive, ofte til og med emosjonelle, handlinger – til tross for mulig press eller kaos rundt ham.Støttende sitat(er):«Legen lytter rolig til ordene hans, men reagerer ikke på dem med handlinger, men med ord ... Legen er henrykt over sitt nye bekjentskap, men han vil ikke løfte en finger for å gjøre det lettere på noen måte. Nå, som før, er den uheldige mannen prisgitt vekteren, som slår ham ved den minste ulydighet. ... Alt setter deg opp for absolutt ikke-motstand og fatalistisk likegyldighet ...» (Kilde: lenke txt)