Fra instinkt til moralsk valg: Utviklingen av atferd
Dyreverdenen forbløffer med sin ufravikelige harmoni, der hver handling er diktert av innebygde, arvelige programmer, som gjør instinktet til en nøyaktig og automatisk overlevelsesmekanisme. Slike reflekser, overført gjennom generasjoner, demonstrerer den naturlige ensrettingen og undervurderingen av påvirkningen av individuell erfaring eller bevisst valg. I skarp kontrast til dette er normene for religiøs menneskelig atferd, som er et resultat av bevisst selvforbedring og dype moralske valg, som danner det etiske grunnlaget for den personlige verden. Her er hver regel, fra overholdelse av kirkeetikette til respektfull ærbødighet for de høyeste verdier, forankret i den kollektive kulturelle opplevelsen og åndelige tradisjonen, og gjenspeiler en persons ønske ikke bare om ytre harmoni i samfunnet, men også om intern vekst. Denne doble naturen til atferd – naturens automatisme versus den bevisste jakten på adel – understreker hvor unik og mangefasettert menneskelig eksistens er, og forvandler livets vei til en dynamisk reise mellom instinkt og meningsfull beslutning.
Hvordan kan vi forklare forskjellen mellom dyrs instinktive atferd og de bevisst dannede normene for religiøs atferd hos mennesker?Den instinktive oppførselen til dyr bestemmes av arvelige, fysiologisk anlagte mekanismer, mens normene for religiøs atferd hos mennesker er et resultat av bevisst dannelse som gjenspeiler individuell og kollektiv moralsk erfaring. På den ene siden, som bemerket i en av kildene, er instinktet hos dyr "arvelig og forandrer seg så langsomt at det ser ut til å være uforanderlig. Like ufrivillige som organiske funksjoner...» ( lenke txt, side: 553). Dette betyr at instinktive handlinger er etablerte reflekser som går i arv fra generasjon til generasjon uten deltakelse av personlig erfaring eller bevisst valg. Disse handlingene er forårsaket av nervesystemets fysiologiske egenskaper, og dyret handler i henhold til innebygde programmer, ofte utenfor rammen av individuell bevissthet.På den annen side er normene for religiøs atferd blant mennesker bevisste regler som regulerer ikke bare ytre manifestasjoner, men også indre holdning til verden og Gud. En av de siterte kildene sier for eksempel: «Konvensjonelt kan disse reglene kalles kirkeetikette. Generelt er etikette et sett med atferdsregler... Spesifisiteten til kirkeetikette er først og fremst knyttet til det som utgjør hovedinnholdet i en troendes religiøse liv – med tilbedelsen av Gud, med fromhet» ( lenke txt). Den understreker at religiøs atferd er basert på moralske og intellektuelle valg, på dannelsen av etiske prinsipper, som ære, kyskhet, adel og ærlighet. Disse normene er ikke automatiske eller arvelige, de tilegnes og utvikles i prosessen med bevisst selvforbedring og personlige valg.For å oppsummere ligger forskjellen mellom dyrs instinktive oppførsel og normene for religiøs atferd hos mennesker i det faktum at førstnevnte er diktert av naturlige, arvelige mekanismer som forårsaker en automatisk reaksjon uten deltakelse av personlig bevissthet, mens sistnevnte er et resultat av et bevisst moralsk valg, kulturell tradisjon og er rettet mot å regulere både den indre verdenen til en person og hans holdning til samfunnet og høyere idealer.Støttende sitat(er):Instinktet er derfor høyst arvelig, og modifiserer seg så langsomt at det ser ut til å være uforanderlig. Instinkt, like ufrivillig som organiske funksjoner, forutsetter utvilsomt visse etablerte fysiologiske trekk i selve den nevrocerebrale organiseringen av dyret ..." (Kilde: lenke txt, side: 553)«Konvensjonelt kan disse reglene kalles kirkeetikette. Generelt er etikette et sett med atferdsregler, atferd vedtatt i visse sosiale kretser, og i overført betydning - selve atferdsformen. Spesifisiteten til kirkeetikette er først og fremst knyttet til det som utgjør hovedinnholdet i den troendes religiøse liv - med ærbødighet for Gud, med fromhet.» (Kilde: lenke txt)