Gamle religioner fortsetter å inspirere oss med sin praktiske tilnærming til å svare på de evige spørsmålene om ondskap, lidelse og skjebne.

Ekko fra antikken: En praktisk vei til frigjøring

Gamle religioner fortsetter å inspirere oss med sin praktiske tilnærming til å svare på de evige spørsmålene om ondskap, lidelse og skjebne. I hinduismen presenteres livet som en dynamisk prosess, der hver handling og hver tanke blir en integrert del av en endeløs syklus av reinkarnasjon. Målet her er ikke bare refleksjon, men en aktiv jakt på en dyp forståelse av universets moralske orden, som bidrar til å overvinne verdens illusjoner og oppnå frigjøring. Samtidig gjenoppliver zoroastrismen bildet av verden som en arena for konstant kamp mellom godt og ondt, der hver person blir en deltaker i denne edle kampen. Støttet av kraften i det høyere prinsippet, søker tilhengere av zoroastrismen å hjelpe guddommen med å etablere rettferdighet, noe som understreker viktigheten av en aktiv livsposisjon og personlig bidrag til den kosmiske orden. Som et resultat, i motsetning til moderne dogmatiske systemer, tilbyr ikke gamle tradisjoner et statisk sett med regler, men en levende, kontinuerlig prosess med selvforbedring og kampen for rettferdighet, som blir en inspirasjonskilde for det moderne mennesket.

Hvilke trekk ved gamle religioner, som hinduisme og zoroastrismen, kan tiltrekke seg det moderne mennesket, og hvordan skiller de seg fra moderne religiøse konsepter?

Gamle religioner som hinduisme og zoroastrisme tiltrekker seg det moderne mennesket for deres forsøk på å svare på grunnleggende spørsmål om ondskapens natur, lidelse og menneskelig skjebne gjennom en helhetlig, praktisk tilnærming til livet. I hinduismen, for eksempel, legges det stor vekt ikke bare på å tenke på verdens natur, men også på å leve i samsvar med verdens evige moralske orden. Dette kan sees i uttalelsen:
«Hinduismen er praktisk, ikke spekulativ. Det er ikke så mye en filosofi, ikke så mye en øvelse for et raffinert sinn, som en praktisk livsstil. Hinduismen er et forsøk på å fastslå årsaken til opprinnelsen til ondskap og lidelse i verden, og ved å svare på dette spørsmålet, å overvinne dem. Som nevnt ovenfor har hver filosofiske skole i India sine egne individuelle egenskaper, men til tross for dette er det også slike religiøse og filosofiske kategorier, troen som deles av nesten alle skoler i hinduismen. Hinduer tror på en evig moralsk orden i universet, på en rettferdig lov som styrer menneskenes og gudenes liv.»
(Kilde: lenke txt)

Dette synet innebærer at livet blir sett på som en arena for konstante moralske handlinger med repeterende sykluser av reinkarnasjon, der det endelige målet er frigjøring (nirvana) gjennom en dyp forståelse og overvinnelse av verdens illusjoner. I motsetning til mange moderne religiøse konsepter, der frelse ofte er forbundet med etableringen av permanente bud eller en dogmatisk struktur, tilbyr hinduismen en mangefasettert tilnærming til indre utvikling, der veien til en høyere tilstand kan være annerledes og tilpasser seg hver persons evner og tilbøyeligheter.

Zoroastrismen, derimot, representerer et spesielt kosmogonisk syn, fokusert på den evige kampen mellom kreftene på godt og ondt. Her blir hver person sett på som en deltaker i denne store kampen, og frelse fra ondskap oppnås gjennom støtte fra hovedguddommen, Ahura Mazda:
«I den indo-iranske tradisjonen, hvor zoroastrierne lånte læren om fravashi, var dette navnet gitt til sjelene til avdøde forfedre som beskyttet sine etterkommere fra livet etter døden ... Hovedmålet med en zoroastrianers liv er å hjelpe Ahura Mazda i hans kamp mot ondskapens krefter.»
(kilde: lenke txt)

Kontrasten mellom gamle religiøse systemer og moderne religiøse konsepter er at sistnevnte ofte presenterer verden i en mer statisk og ordnet form med faste dogmer, mens gamle tradisjoner understreker tilværelsens konstante bevegelse og sykliske natur, enten gjennom gjentatte reinkarnasjoner i hinduismens tilfelle eller gjennom den evige konfrontasjonen mellom kreftene av godt og ondt i zoroastrismen. En slik tilnærming gjør det moderne mennesket i disse systemene i stand til å finne svar ikke bare på spørsmålet om årsakene til lidelse, men også på spørsmålet om hvordan man kan overvinne begrensningene i ens eksistens, og i livet ikke se det endelige målet, men kontinuerlig bevegelse og utvikling.

Støttende sitat(er):
«Hinduismen er praktisk, ikke spekulativ. Det er ikke så mye en filosofi, ikke så mye en øvelse for et raffinert sinn, som en praktisk livsstil. Hinduismen er et forsøk på å fastslå årsaken til opprinnelsen til ondskap og lidelse i verden, og ved å svare på dette spørsmålet, å overvinne dem. Som nevnt ovenfor har hver filosofiske skole i India sine egne individuelle egenskaper, men til tross for dette er det også slike religiøse og filosofiske kategorier, troen som deles av nesten alle skoler i hinduismen. Hinduer tror på en evig moralsk orden i universet, på en rettferdig lov som styrer menneskenes og gudenes liv.» (Kilde: lenke txt)

«I den indo-iranske tradisjonen, hvor zoroastrierne lånte læren om fravashi ... Hovedmålet med en zoroastrianers liv er å hjelpe Ahura Mazda i hans kamp mot ondskapens krefter.» (kilde: lenke txt)