Utviklingen av eldgamle trosoppfatninger: Fra myter til komplekse verd
Moderne forskning har dramatisk endret vår forståelse av gammel spiritualitet. Tidligere ble det antatt at folk som ikke etterlot seg noen skriftlige opptegnelser, representerte primitive utviklingsstadier, uverdige til en fullverdig religiøs status. Nye tilnærminger viser imidlertid at de religiøse systemene i antikken, som dateres fra 12 000 til 3 000 f.Kr., var langt fra enkle sett med myter; de var helhetlige, strukturerte og dypt utviklede verdensbilder.I stedet for ensidige stereotypier, ser forskere nå at religion var grunnlaget for dannelsen av kultur og økonomiske relasjoner, og utøvde en betydelig innflytelse på alle aspekter av livet. Tro, ritualer og kultisk ærbødighet bidro til etableringen av komplekse kulturelle institusjoner, som viste et høyt nivå av organisatorisk evne hos gamle folk. Utviklingen av disse systemene viser at religion i antikken ikke bare fungerte som en måte å forklare verden på, men også som en kraftig motor for sosial utvikling.Dermed lar revisjonen av synet på menneskehetens religiøse arv oss objektivt vurdere dens betydning og se at den åndelige opplevelsen til gamle folk var en integrert del av dannelsen av kultur og offentlig bevissthet. Et nytt perspektiv på eldgammel tro inspirerer oss til å sette pris på den rike historien til menneskelig tenkning og åndelig praksis, og kaster lys over den sanne essensen av vår sivilisasjon.Kan antikkens religioner (12 000–3 000 f.Kr.) betraktes som høyt utviklede systemer snarere enn primitive trosoppfatninger?Basert på materialet som er vurdert, kan gamle religiøse systemer som dateres tilbake til perioden 12 000–3 000 år f.Kr. ikke betraktes som primitive trosoppfatninger, men som integrerte og dypt utviklede systemer for verdensbilde. Tidligere var det feilaktige ideer om at de folkene som ikke etterlot seg en skrevet historie ble ansett som underlegne i utviklingen av menneskelig bevissthet, og de ble til og med nektet tilstedeværelsen av religion. Men moderne tilnærminger til studiet av den åndelige fortiden indikerer at et slikt syn var et resultat av en overfladisk forståelse av språk, kultur og begrepet «religion». Som nevnt i en av kildene:«Noe lys over mysteriene i menneskehetens åndelige fortid kan kastes ved å studere verdensbildet til de folkene som så å si ikke hadde en historie ... I tidligere tider ble de betraktet som mindreverdige vesener, overgangsstadiet mellom mennesket og apen, og denne misforståelsen ble også brukt på det tidlige mennesket. Spesielt ble de ofte nektet tilstedeværelsen av religion ...» (kilde: lenke txt).En annen posisjon understreker at religiøse former i stor grad bestemte utviklingen av kultur og til og med økonomiske relasjoner. Karakterkulten og betydningen av tro bidro i stor grad til fremveksten av komplekse og systemiske kulturelle institusjoner, noe som taler for den høye organiseringen og utviklingen av religiøse systemer i antikken. I denne sammenheng kan følgende nevnes:Begge forståelser er mulige og legitime: (a) religiøse verdier er faktisk de høyeste, for historien lærer oss at alle andre verdier er født fra dem. Kultur er ikke annet enn en differensiert kult, utviklede og kompliserte former for tilbedelse og tilbedelse ...» (kilde: lenke txt).Dermed viser moderne forskning at gamle religioner var integrerte systemer som gjenspeilte dybden av åndelig liv og var grunnlaget for dannelsen av kultur og verdensbilde, og ikke enkle primitive trosretninger. En slik vurdering lar oss se mer objektivt religionens rolle i den menneskelige sivilisasjonens historie og å anerkjenne den høye graden av dens utvikling i antikken.Støttende sitater:«Noe lys over mysteriene i menneskehetens åndelige fortid kan kastes ved å studere verdensbildet til de folkene som så å si ikke hadde en historie ... I tidligere tider ble de betraktet som mindreverdige vesener, overgangsstadiet mellom mennesket og apen, og denne misforståelsen ble også brukt på det tidlige mennesket. Spesielt ble de ofte nektet tilstedeværelsen av religion ...» (Kilde: lenke txt)Begge forståelser er mulige og legitime: (a) religiøse verdier er faktisk de høyeste, for historien lærer oss at alle andre verdier er født fra dem. Kultur er ikke annet enn en differensiert kult, utviklede og kompliserte former for tilbedelse og tilbedelse ...» (Kilde: lenke txt)