Gjennomtrengende visdom: Energien til kosmisk integritet
Tenk deg en forståelse av tilværelsen som går utover de vanlige aforismene og ordtakene – dette er hva total visdom er. I motsetning til et sett med kloke sitater, gjennomsyrer sann visdom hele virkeligheten, og forener ikke bare individuelle tanker, men hele kosmos til et enkelt, dynamisk system. Et slikt syn foreslår å betrakte kunnskap ikke bare som separate elementer, men som en manifestasjon av helhet, der hver del av tilværelsen finner sin plass i en evig, levende enhet.Kjernen i denne forståelsen er ideen om at visdom er mer enn ord på papir. Det kommer til uttrykk i evnen til å se sammenhengene mellom alle aspekter av livet, og fylle hver handling og tanke med en dyp integrasjon av kunnskap og erfaring. Det er denne syntetiske tilnærmingen som hjelper oss å forstå mangfoldet i verden, slik at vi gradvis kan oppdage tilværelsens uendelige rikdom og harmoni. Dette synet oppmuntrer oss til hele tiden å søke, realisere og koble sammen alle fasetter av virkeligheten, som et puslespill, der hver detalj spiller en viktig rolle i helhetsbildet.Dermed åpner realiseringen av total visdom muligheten for oss til å oppfatte livet ikke som en samling tilfeldige fragmenter, men som et enkelt, energetisk system, der hver tanke og hver handling er nært knyttet til de universelle prinsippene for helhet. Denne forståelsen hjelper ikke bare til å løse hverdagsproblemer, men inspirerer også til en dyp, omfattende visjon av verden, der hver enkelt av oss er en integrert del av den store kosmiske helheten.
Hva menes med begrepet "total visdom" og hvordan kan det brukes i det moderne liv?" «Total visdom» skal i dette tilfellet ikke forstås som et sett med kloke ordtak eller aforismer, men som en helhetlig, altgjennomtrengende forståelse av væren, som omfatter hele kosmos. Dette konseptet går utover den overfladiske akkumuleringen av sitater og maksimer, som det står i en kilde: «I setningen som jeg siterte i fordømmelsen, er det en annen feil, i tillegg til den jeg allerede har fremhevet. Det innebærer at visdom er noe uttrykt i kloke ordtak, aforismer og maksimer, og at summen av alle disse maksimer og maksimer, inkludert de som en person har funnet opp, men ikke delt med noen, er hans "visdom". Uten tvil kan de være tegn på visdom, og studiet av vismannens ord vil bidra til å utvikle den potensielle visdommen som leseren har. Men visdom er et mye bredere begrep enn summen av kloke ord, og visdom i seg selv er uten sammenligning større enn dens legemliggjørelse i noen menneskelig sjel.» (Kilde: lenke txt)En annen artikkel understreker at det ikke handler så mye om menneskelig visdom som en samling av enkeltelementer, men om det faktum at visdom kan betraktes som et universelt prinsipp iboende i selve kosmos: «Begrepet visdom. I argumentene til Cicero sitert ovenfor, er det ett konsept som også var viktig i den tidligere antikke estetikken, men som var bestemt til å spille den maksimale rollen i konstruksjonen av påfølgende antikk estetikk, nemlig i nyplatonismens estetikk. Dette er begrepet visdom. Dette betyr ikke menneskelig visdom i det hele tatt, selv om sistnevnte også er høyt verdsatt, og det er ikke engang bare gudenes visdom (selv om denne typen visdom vil bli tolket som grensen for all visdom). Dette er selve kosmos' visdom, som er rik på rikdommen i sine manifestasjoner og viser seg å være en levende, udelelig og evig helhet, som bestemmer alt delvis som eksisterer i kosmos, og alt dette partielle gjenspeiler perfeksjonen, skjønnheten og integriteten til hele kosmos tatt i sin fullstendige form.» (Kilde: lenke txt)En annen kilde utvikler seg i retning av å smelte sammen væren og visdom, og argumenterer for at den sanne forståelsen av livet er uatskillelig fra selve essensen av visdom: «Det ville være bedre å si at den alltid kommer, men den kommer uten å gi metthet (26–34). Et slikt liv er visdom, Sophias vesen, der sofisme er uatskillelig fra væren, og der det ene ikke lenger skilles fra det andre som et abstrakt begrep, men som selvinnlysende statuer (34-44). Sophias vesen inneholdt ideelt sett alt som eksisterer, alt som er skapt og skjer, og er det universelt immanente semantiske korrelatet til alt som blir, slik at Sophias erkjennelse er «ikke forskjellig i forskjellig», men total i helheten (44-55).» (kilde: lenke txt)Dermed innebærer begrepet "total visdom" en integrert, omfattende forståelse av verden, der hver del av virkeligheten oppfattes som en integrert del av en enkelt helhet. Anvendelsen av denne ideen i det moderne liv kan være et ønske om en dyp integrering av kunnskap og erfaring, der hver handling, hver tanke og beslutning blir sett i sammenheng med bredere, universelle prinsipper om helhet og harmoni. Dette kan komme til uttrykk i søken etter en systematisk og syntetisk tilnærming til å løse livsproblemer, der det å ta hensyn til sammenhengene mellom ulike aspekter av virkeligheten bidrar til å få en dypere forståelse av verden rundt og plass i den.Støttende sitat(er):«I setningen som jeg siterte i fordømmelsen, er det en annen feil, i tillegg til den jeg allerede har fremhevet. Det innebærer at visdom er noe som kommer til uttrykk i kloke ordtak, aforismer og maksimer, og at summen av alle disse maksimer og maksimer, inkludert de som er oppfunnet, men ikke delt med noen av en bestemt person, er hans «visdom». Uten tvil kan de være tegn på visdom, og studiet av vismannens ord vil bidra til å utvikle den potensielle visdommen som leseren har. Men visdom er et mye bredere begrep enn summen av kloke ord, og visdom i seg selv er uten sammenligning større enn dens legemliggjørelse i noen menneskelig sjel.» (Kilde: lenke txt)«Begrepet visdom. I argumentene til Cicero sitert ovenfor, er det ett konsept som også var viktig i den tidligere antikke estetikken, men som var bestemt til å spille den maksimale rollen i konstruksjonen av påfølgende antikk estetikk, nemlig i nyplatonismens estetikk. Dette er begrepet visdom. Dette betyr ikke menneskelig visdom i det hele tatt, selv om sistnevnte også er høyt verdsatt, og det er ikke engang bare gudenes visdom (selv om denne typen visdom vil bli tolket som grensen for all visdom). Dette er selve kosmos visdom, som er rik på rikdommen i sine manifestasjoner og viser seg å være en levende, udelelig og evig helhet, som bestemmer alt delvis som eksisterer i kosmos, og alt dette partielle gjenspeiler perfeksjonen, skjønnheten og integriteten til hele kosmos, tatt i en fullstendig form.» (Kilde: lenke txt)«Det er bedre å si at den alltid kommer, men den kommer uten å gi metthet (26–34). Et slikt liv er visdom, Sophias vesen, der sofisme er uatskillelig fra væren, og der det ene ikke lenger skilles fra det andre som et abstrakt begrep, men som selvinnlysende statuer (34-44). Sophias vesen omfatter ideelt sett alt som eksisterer, alt som er skapt og skjer, og er det universelt immanente semantiske korrelatet til alt som blir, slik at Sophias erkjennelse er «ikke forskjellig i forskjeller», men helheten i helheten (44-55).» (kilde: lenke txt)