Eksistensielle mysterier om identitet: Veien til autentisitet gjennom
I en verden der romantiske forhold noen ganger virker uoppnåelige, er det en dyp indre krise som kan endre oppfatningen av seg selv. Når man går inn i riket av eksistensielle opplevelser, står en person overfor en følelse av mindreverdighet og isolasjon, når vanskeligheten med å etablere ekte personlig kontakt fører til opplevelsen av ensomhet. Dette er ikke bare en personlig fiasko, men et signal om å tenke nytt om indre verdier og søke etter autentisk autentisitet.De fleste refleksjonene viser at avvisning av tradisjonelle romantiske forhold kan være en reaksjon på indre usikkerhet, når følelsen av ubrukelighet og mindreverdighet fører til selvisolasjon. En person som ikke har klart å finne et gjensidig personlig forhold, får en tilstand der ensomhet oppfattes som en uunngåelig del av personligheten. En slik tilstand danner ikke bare en defensiv reaksjon, men oppmuntrer også til søken etter andre former for selvuttrykk, der verdien av en person ikke bestemmes av forpliktelser, men av et internt budskap om transformasjon og selvaksept.Avslutningsvis er avvisningen av tradisjonelle romantiske forhold ikke bare en flukt fra forpliktelse, men et dypt eksistensielt problem som gjenspeiler den komplekse mekanismen for selvbestemmelse. Bevissthet om indre isolasjon kan være utgangspunktet for å finne en ny, mer autentisk og individuell måte å uttrykke seg på. Det er i denne søken det er et potensial for å oppnå sann autentisitet, som ikke bare kan redde individets eksistensielle integritet, men også åpne for nye horisonter av livserfaring.
Hva er de mulige årsakene til manglende interesse for romantiske forhold, og hvordan påvirker dette personlig selvbestemmelse?Svaret kan sees gjennom prismet av dype eksistensielle opplevelser og søken etter et autentisk selv. Mangel på interesse for romantiske forhold kan skyldes en indre følelse av fiasko eller manglende evne til å etablere ekte, personlig kontakt. For eksempel, som en filosofisk refleksjon sier, "denne eksistensielle hendelsen av ekstatisk selvtranscendens av naturlig individualitet kan bare være et ekstra-naturlig forhold eller en svikt i en slik holdning. Og fiasko gir opphav til opplevelsen av Intethet som en tilstand utenfor et personlig forhold ... Bare en person som ikke har falt for individualitetens frafall, men som likevel ekstatisk kaller meg til et universelt personlig forhold, er i stand til å redde min egen ekstatiske referanse, uttrykt i svikt i forholdet og i opplevelsen av eksistensiell ensomhet» (kilde: lenke txt). Det påpekes her at hvis det ikke er mulig å etablere et gjensidig personlig forhold, kan en person finne seg selv nedsenket i en tilstand av eksistensiell ensomhet, noe som igjen fører til en reduksjon i interessen for romantisk opplevelse.I tillegg er det en annen mekanisme assosiert med følelsen av mindreverdighet og ensomhet, når en person føler seg som "den eneste som er igjen uten en partner på grunn av en misforståelse." Som ordene i en av uttalelsene sier det: «I det siste har jeg blitt hjemsøkt av en tvangstank. … Alle unntatt én. Og denne eneste, som ble stående uten partner på grunn av en misforståelse, er meg. Men forgjeves... Stilt overfor en slik behandling blir en person til slutt fornærmet av verden og snur ryggen til den» (kilde: lenke txt). Denne tanken viser at en konstant følelse av ensomhet, en følelse av ubrukelighet og mindreverdighet kan føre til følelsesmessig forsvar: en person trekker seg enten tilbake i seg selv eller blir løsrevet og til og med arrogant, noe som påvirker hans selvbestemmelse negativt.Dermed kan det konkluderes med at mangelen på interesse for romantiske forhold ofte er forankret i en dyp indre krise knyttet til en dårlig opplevelse av å bygge et forhold eller en følelse av isolasjon. Denne tilstanden påvirker personlig selvbestemmelse, ettersom en person begynner å se sin verdi gjennom linsen av ikke-forpliktelse, noe som kan føre til både isolasjon og en overgang til andre, mer individuelle former for selvuttrykk.Støttende sitat(er):«Denne eksistensielle hendelsen av ekstatisk selvoverskridelse av naturlig individualitet kan bare være en ekstra-naturlig relasjon eller en svikt i en slik holdning. ... Bare en person som ikke har falt for individualitetens frafall, men som fortsetter å kalle meg ekstatisk til en universell personlig relasjon, er i stand til å redde min egen ekstatiske referanse, uttrykt i forholdets svikt og i opplevelsen av eksistensiell ensomhet.» (kilde: lenke txt)«I det siste har jeg blitt hjemsøkt av en tvangstank. ... Og denne, som ble stående uten en partner på grunn av en misforståelse, er meg.» ... Stilt overfor en slik behandling blir en person til slutt fornærmet av verden og snur ryggen til den.» (Kilde: lenke txt)