Psykologisk forsvar: Når anklager skjuler smerte
Noen ganger blir en person, som anklager andre for egoisme, et gissel for sine egne indre motsetninger. Et lavt nivå av emosjonell følsomhet og manglende evne til å oppleve skyld kan være utgangspunktet for dannelsen av en forsvarsmekanisme der noen av bekymringene dine raskt overføres til andre. Denne tilnærmingen blir til en måte å unngå bearbeiding av smertefulle indre opplevelser, når en person i stedet for å forstå seg selv, leter etter de skyldige i sin misnøye utenfor sin egen bevissthet. Ofte er slike ordninger ledsaget av en dyp følelse av selvmotvilje: det er den indre avvisningen som blir grunnlaget for fremveksten av skjult harme og sinne, som deretter nådeløst rettes mot andre. Til slutt viser denne strategien – å anklage andre for å være egoistiske – seg å være et forsøk på å kompensere for ens egen følelse av uverdighet og å oppleve indre smerte gjennom demonstrasjon av ytre aggresjon. Det er en påminnelse om at bak eksterne anklager er det ofte dype følelsesmessige sår som krever oppmerksomhet og ekte selvoppdagelse.
Hvorfor har noen mennesker en tendens til å anklage andre for egoisme, og hvordan forholder dette seg til deres psykologi?Noen mennesker anklager overdrevent andre for egoisme, ikke bare på grunn av objektive forskjeller i atferd, men også på grunn av særegenheter ved deres psykologi. Spesielt kan denne mekanismen være assosiert med underutviklingen av den emosjonelle sfæren, uttrykt i lav følsomhet og manglende evne til å føle skyld. Som en kilde bemerker: "Slike barn er mindre følsomme og har en tendens til å skylde på andre. Derfor er det vanskelig for dem å føle skyld.» (kilde: lenke txt). Mangel på empati og en tendens til rask ekstern skyld blir en måte å forsvare seg på: indre opplevelser og mindreverdighetsfølelser blir ikke behandlet ordentlig, og i stedet begynner en person å lete etter kilden til sin misnøye hos andre.Det er også verdt å vurdere at slik oppførsel kan være assosiert med interne motsetninger, når en person føler motvilje mot seg selv. En av kildene beskriver at en egoist kanskje ikke elsker seg selv i det hele tatt, noe som genererer ressentiment – en følelse av harme og sinne, som ofte resulterer i en aggressiv holdning til andre (kilde: lenke txt). Dermed kan overdrevne beskyldninger om egoisme mot andre være en måte å kompensere for sin egen misnøye med seg selv og et forsøk på å oppleve mindreverdighetsfølelser ved å legge skylden på andre.Støttende sitat(er):«Slike barn er mindre følsomme og har en tendens til å skylde på andre. Derfor er det vanskelig for dem å føle skyld.» (Kilde: lenke txt)«En egoist kan mislike seg selv veldig mye og kanskje ikke tilgi andre for denne motviljen mot seg selv, ha ressentiment, være sint på andre fordi han ikke liker seg selv ... For mye selvmotvilje fører til tap av personlig velvære ...» (Kilde: lenke txt)