En kraftig refleksjonsenergi bryter inn i vårt syn på kjærlighet at sanne følelser, uten støtte fra høyere åndelige verdier, lett kan bukke under for påvirkning av egoisme og spesifikke omstendigheter.

Kjærlighet uten guddommelig opplevelse: Kondisjonering av følelser

En kraftig refleksjonsenergi bryter inn i vårt syn på kjærlighet at sanne følelser, uten støtte fra høyere åndelige verdier, lett kan bukke under for påvirkning av egoisme og spesifikke omstendigheter. Kjernen i den kristne forståelsen av livet er ønsket om å tilegne seg gudlignende åndelige egenskaper og troen på oppstandelsen, som gir kjærligheten absolutt uselviskhet og styrke. Tvert imot, ateistisk humanisme, fratatt denne støtten, gjør ofte kjærlighet til et produkt av gjensidige innrømmelser og utveksling av goder, der i stedet for ekte følelser kommer den abstrakte ideen om det felles beste i forgrunnen. En slik diskusjon er ikke bare en intellektuell øvelse, den vekker i oss et ønske om å forstå hvor viktig det er å ha et høyt åndelig kompass for å bevare selve essensen av kjærlighet. Lærdommen her er klar: uten forbindelse til noe umåtelig mye større, kan kjærligheten bli betinget, trekke seg tilbake fra sin uberørte renhet som vi så ofte søker i våre hjerter.

Hva er ateistisk kjærlighets natur: er den betinget eller uselvisk, som i kjente tegneserier?

I disse sitatene kan man spore ideen om at sann kjærlighet, blottet for guddommelig støtte, ofte er underlagt påvirkning av menneskelig egoisme og avhengighet av spesifikke omstendigheter, noe som gjør den i hovedsak betinget. Teksten fra den lenke txt filen bemerker at den kristne forståelsen av livet, basert på tilegnelsen av «gudslignende åndelige verdier» og troen på oppstandelsen, motsier idealet om såkalt ateistisk humanisme. Forfatteren understreker at den åndelige opprinnelsen til fornektelsen av det kristne idealet er av rent åndelig art, og ikke rasjonell, som kan tolkes slik: uten denne støtten har kjærligheten en tendens til å miste sin absolutte uselviskhet.

En ytterligere bekreftelse på denne tanken er resonnementet fra lenke txt mappe, som sier: «På den annen side er det umulig å virkelig elske et menneske uten å elske Gud. … Hvis dette ikke er slik, hvis det er et ønske om uselvisk, men også ikke-religiøs kjærlighet til mennesket, så avviker det uunngåelig fra det konkrete mennesket med kjøtt og blod, vender seg til det abstrakte mennesket, til menneskeheten, til og med til ideen om menneskeheten, og ender nesten alltid med ofringen av en bestemt individuell person på alteret til denne abstrakte ideen...» Det understrekes her at søken etter uselvisk kjærlighet utenfor den religiøse konteksten ofte fører til at kjærligheten begynner å avhenge av abstrakte idealer og felles mål, noe som igjen gjør den betinget, siden forholdet utvikler seg til en utveksling av gjensidige fordeler eller innrømmelser.

Dermed kan det konkluderes med at i sammenheng med de ovennevnte diskusjonene er kjærligheten til ateister preget nettopp av dens kondisjonalitet: den er enten formidlet av menneskelige interesser og gjensidighet, eller blir til overholdelse av abstrakte humanistiske idealer, som ikke tillater den å oppnå den tilsynelatende uegennyttige renheten som noen ganger er avbildet i populære tegneserier.

Støttende sitat(er):
«Den kristne meningen med livet, som består i at individet her på jorden tilegner seg gudslignende åndelige verdier og troen på legemets virkelige oppstandelse til evig liv i Gud, blir dermed en uforsonlig motsetning til idealet om såkalt ateistisk humanisme. Det ville være ekstremt interessant og viktig å analysere de åndelige kildene som fornektelsen av det kristne idealet kommer fra. Det er ingen tvil om at disse opprinnelsene er av en rent åndelig og ikke rasjonell orden.» (Kilde: lenke txt)

«På den annen side er det umulig å virkelig elske en person uten å elske Gud. … Hvis dette ikke er slik, hvis det er et ønske om uselvisk, men også ikke-religiøs kjærlighet til mennesket, så avviker det uunngåelig fra det konkrete mennesket med kjøtt og blod, vender seg til det abstrakte mennesket, til menneskeheten, til og med til ideen om menneskeheten, og ender nesten alltid med ofringen av et individuelt konkret menneske på alteret til denne abstrakte ideen, det felles beste, det jordiske paradiset, etc.» (Kilde: lenke txt)