Gamle mysterier: En primal tro på det overnaturlige
Helt fra begynnelsen av menneskets eksistens har naturen inspirert det primitive mennesket med en blanding av ærefrykt og ærefrykt, og vekket i det et dypt ønske om å forstå verdens mysterier. I mangel av vitenskapelige instrumenter søkte sinnet etter en forklaring på det uforklarlige, og ethvert mektig fenomen – enten det var en rasende vind, lyn eller ild – ble oppfattet som et budskap fra andre, usynlige verdener. Slik ble troen på krefter utover det ordinære født, som ga det primitive mennesket energi og et ønske om å nærme seg det guddommelige prinsippet. Dette dynamiske behovet ikke bare for å forklare det uforklarlige, men også for å få kontroll over elementene, ble grunnlaget for de første religiøse ideene om verden. Over tid ble ideen om underordning til naturen forvandlet til et ønske om suveren makt og evig dominans, noe som gjenspeiler den uatskillelige koblingen mellom det uforklarlige og menneskelige ambisjoner. Som et resultat ble den eldste troen, som oppsto fra forsøk på å forstå miljøet, den mektige gnisten som lyste opp menneskehetens vei på dens vei til selvbestemmelse og åndelig perfeksjon.
Hvordan oppsto troen på overnaturlige krefter i menneskeheten for rundt 10 tusen år siden?Troen på overnaturlige krefter i det primitive mennesket oppsto som en naturlig reaksjon på dets oppfatning av omverdenen, hvor naturfenomener ga ham både ærefrykt og ærefrykt for det ukjente. De første menneskene, som ikke hadde moderne erkjennelsesmidler, tolket naturkrefter som manifestasjoner av noe utenfor grensene for vanlig forståelse. De følte disse kreftene som noe overnaturlig og søkte å undertrykke dem, og ønsket faktisk å komme nærmere det guddommelige prinsippet og få kontroll over verden rundt dem.Dette verdensbildet gjenspeiler ideen om at troen på det overnaturlige var like gammel som menneskeheten selv, og stammet fra de dypeste emosjonelle og kulturelle behovene til det primitive mennesket. Som nevnt i en av kildene: «Men det primitive mennesket trodde nesten helt sikkert på ting som ville få oss til å bli opphisset hvis vi trodde på dem, og derfor er det sannsynlig at ærefrykten for det transcendentale er like gammel som menneskeheten selv.» (Kilde: lenke txt, side: 56)I tillegg understrekes det at mennesket allerede i de tidligste stadiene av sin eksistens ble styrt av naturkreftene og oppfattet dem som overnaturlige: «Men fra de aller første skrittene av sin eksistens foretrakk den å fokusere på kreftene som var spredt i naturen, som den følte som overnaturlige. Dessuten ønsket folk å undertrykke disse kreftene, "å være som guder", uavhengig av skaperen for å oppnå ytre dominans over omverdenen. Dette verdensbildet kan betraktes som en direkte konsekvens av åndens sykdom, som ofte kalles menneskehetens arvesynd. Verden hørte det gode budskap i de «siste dager», det vil si ved slutten av denne enorme perioden; og dette betyr at menneskeslekten gjennom hele sin lengde ennå ikke var klar til å møte Den Inkarnerte Ene ansikt til ansikt.» (Kilde: lenke txt, side: 34)Dermed oppsto troen på det overnaturlige som en måte å forklare og forstå de uforklarlige kreftene som mennesket møtte, samt et ønske om å få makt over mektige naturfenomener gjennom deres undertrykkelse og guddommeliggjøring.Støttende sitat(er):«Men det primitive mennesket trodde nesten helt sikkert på ting som ville få oss til å bli opphisset hvis vi trodde på dem, og derfor er det sannsynlig at ærefrykten for det transcendentale er like gammel som menneskeheten selv.» (Kilde: lenke txt, side: 56)«Men fra de aller første skrittene av sin eksistens foretrakk den å fokusere på kreftene som var spredt i naturen, som den følte som overnaturlige. Dessuten ønsket folk å undertrykke disse kreftene, "å være som guder", uavhengig av skaperen for å oppnå ytre dominans over omverdenen. Dette verdensbildet kan betraktes som en direkte konsekvens av åndens sykdom, som ofte kalles menneskehetens arvesynd. Verden hørte det gode budskap i de «siste dager», det vil si ved slutten av denne enorme perioden; og dette betyr at menneskeslekten gjennom hele sin lengde ennå ikke var klar til å møte Den Inkarnerte Ene ansikt til ansikt.» (Kilde: lenke txt, side: 34)