Enhet i tid: Prinsippet om "alltid og alle sammen"
Se for deg et fellesskap der hvert medlem ikke bare er til stede, men er et levende symbol på helhet, forent av en usynlig kraft. Kjernen i denne ideen er en følelse av urokkelig forbindelse, der ingen medlemmer er forlatt eller isolert – enhet oppleves konstant og i sin helhet. Denne varigheten er legemliggjort ikke bare i tradisjonelle ritualer, men også i hverdagen, der hvert møte skal gjenspeile dybden av deres felles tilstedeværelse, og skape en følelse av en evig syklus av samhold.På den ene siden peker idealet om «alltid og alle sammen» på den ubetingede enheten som kjennetegner Kirken og mange samfunn. Her oppfattes alle som en integrert del av en levende organisme, der tidsbegrensninger og fragmentaritet ikke finner en plass. Dette ønsket om fullstendig og uavbrutt enhet gir trygghet, vissheten om at hvert øyeblikk av livet er forent med historie, tradisjon og den åndelige kraften som gjennomsyrer alt rundt oss.På den annen side gjenspeiler moderne praksis ofte en tendens til individualisme, når selv hellige øyeblikk blir til mosaikkmalerier blottet for dyp kollektiv energi. Når mennesker handler hver for seg, er det et tap av sann harmoni – i stedet for fullstendig og omfattende enhet, er det en følelse av isolasjon og midlertidig ustabilitet. Denne kontrasten mellom ideal og virkelighet tjener som en kraftig påminnelse om viktigheten av å revidere prinsippene for autentisk forbindelse, og skape forutsetninger for en ekte delt opplevelse.Dermed er ønsket om idealet "alltid og alle sammen" ikke bare en åndelig oppgave, men en vital nødvendighet som kan gi alle en følelse av fylde og evighet. Det er en oppfordring til ikke å la oss dele i fragmenter, men å leve i enhet med dem som deler våre ambisjoner og drømmer, fylt med energien til evig enhet og autentisk tilstedeværelse.
Hvordan kan begrepet «alltid og alle sammen» tolkes i sammenheng med en følelse av varighet versus en følelse av begrensning?Begrepet "alltid og alle sammen" kan forstås som et uttrykk for fullstendig, uavbrutt enhet som gir en følelse av evig nærvær og helhet, snarere enn fragmentering eller begrensning. Det vil si at dette prinsippet indikerer at sann enhet er at hvert medlem er en integrert del av helheten, som ikke handler individuelt, men kollektivt og kontinuerlig, noe som gir en følelse av sann kontinuitet og fullstendighet.På den ene siden, når vi snakker om varighet, mener vi at Kirken eller samfunnet alltid er tilstede i sin helhet og ikke er underlagt midlertidige eller delvise begrensninger. Som nevnt i en av kildene:"Det grunnleggende prinsippet i kirkelivet er at alle medlemmer av Kirken alltid er alle og alltid sammen. ... Kristus er ett, og hans legeme er ett, og Guds folk er ett, og Kirken er én, som alltid og overalt, i går, i dag, og for evig og alltid, manifesterer seg i fylden av sin enhet ...» (kilde: lenke txt).På den annen side oppstår en følelse av begrensning når bare en del av denne enheten manifesterer seg i praksis – når mennesker ikke møtes fullt ut, når de handler individualistisk, og til og med i sakramental erfaring, som i det eukaristiske livet, er det ikke mulig å realisere regelen om «alltid alle og alltid sammen». Som de sier:«Vår nåværende kirkebevissthet er ekstremt individualistisk. Vi ser nesten aldri den gamle regelen "alltid alle og alltid sammen" inkarnert i det eukaristiske livet. Den erstattes av en annen: "ikke alltid alle og ikke alltid sammen". Vi er nesten aldri sammen nå, hver for seg selv og for seg selv.» (kilde: lenke txt).Derfor, i sammenheng med en følelse av varighet, fremstår prinsippet om "alltid og alle sammen" som et ideal der den hele, ubetingede tilknytningen til hvert medlem til den felles helheten gir en følelse av fullstendighet, pålitelighet og evighet. Omvendt, når et fellesskap er delt, eller når det bare er delvis interaksjon, oppfattes det som en begrensning som fratar personen en følelse av fullstendig, allsidig enhet – det vil si at i stedet for en ubegrenset tilstedeværelse, føles fragmentering, begrensning og midlertidighet.Støttende sitat(er):"Det grunnleggende prinsippet i kirkelivet er at alle medlemmer av Kirken alltid er alle og alltid sammen. Dette prinsippet følger av selve Kirkens natur. Guds Kirke i Kristus er et folk samlet av Gud i Kristi legeme...» (kilde: lenke txt)«Vår nåværende kirkebevissthet er ekstremt individualistisk. Vi ser nesten aldri den gamle regelen "alltid alle og alltid sammen" inkarnert i det eukaristiske livet. Den erstattes av en annen: "ikke alltid alle og ikke alltid sammen". Vi er nesten aldri sammen nå, hver for seg selv og for seg selv.» (Kilde: lenke txt)