Guddommelig intimitet: Veien til glede og opplysning
I dagens verden er ønsket om åndelig kontakt med Gud i ferd med å bli en mektig kilde til indre lys, glede og visdom. Når en person bevisst velger å leve, følger de høyeste bud og vender seg til Gud, begynner sjelen hans å bli forvandlet: tanker blir renset, følelser er fylt med ydmykhet og takknemlighet, og hverdagen er gjennomsyret av guddommelig nåde. En slik livsstil bidrar til utvikling av tålmodighet, klokskap og dybde, siden enhver god gjerning og hver bønn blir skritt på veien til indre perfeksjon og åndelig vekst.Avstand til den guddommelige kilden fører imidlertid til tap av denne usynlige støtten. Et liv uten et oppriktig ønske om fellesskap med Gud kan bli til indre tomhet, konstant sorg og mangel på sann glede. En person som har nektet nåde er sårbar for negative påvirkninger, noe som ikke bare påvirker hans mentale tilstand, men også den generelle livskvaliteten. Uten konstant åndelig fornyelse kan selv de minste gnister av lys bli tilslørt av mørket av hverdagens bekymringer og fristelser.Et sant ønske om å nærme seg Gud åpner derfor rom for at en person kan finne umåtelig lykke og indre harmoni. Gjennom oppriktig fellesskap med det guddommelige, kunnskap om hans høyeste visdom og et liv fylt med dyd, kan vi føle dybden og fylden av mening som kan forvandle ikke bare vår indre verden, men også hele vårt liv, og gi oss en følelse av evig lykke her og nå.
Hvordan påvirker nærhet eller avstand til Gud kvaliteten på vårt liv og åndelige oppfatning av verden?Nærhet til Gud har en dypt positiv innvirkning på en persons hele liv, hans sinnstilstand og måten han oppfatter verden på. Når en person lever og prøver å følge budene og vende seg til Gud, begynner hans liv å bli fylt med lys, glede og renselse. Dette manifesteres i det faktum at, som bemerket i en av kildene, "Jo flere slike handlinger vi utfører, jo mer vårt liv er vevd av disse handlingene, jo nærmere vil vi være Gud, jo oftere vil vi begynne å føle Gud, hans nærhet til oss; vårt hjerte vil oftere bli hjemsøkt av ømhet, vår bønn vil bli mer konsentrert, mer oppmerksom; vi vil bli mer tålmodige, mer rimelige; vi vil bli mye klokere, fordi vi vil bringe vårt sinn til Gud, vi vil vende oss til Gud hele tiden, vi vil være i fellesskap med ham, og Guds nåde vil guddommeliggjøre oss. Slik vil livet vårt begynne å bli bedre, følelsene våre, tankene våre – alt vil gradvis bli renset, lysnet. Alt mørke vil forsvinne fra livet vårt. Vi vil alltid ha glede i vårt hjerte, fordi Herren vil besøke oss med den. Vi lærer ting som ingen vet.» (kilde: lenke txt).På den annen side fører avstand fra Gud til tap av nåde, noe som gjenspeiles i en persons indre verden. Som sitert i en annen kilde: "Den som har gått bort fra Gud, mottar demonisk innflytelse, mens den som lever med Gud mottar guddommelig nåde. Guds nåde vil bli gitt til den som har den. Og hvis en person har litt nåde, men behandler den uten tilbørlig ærbødighet, da vil selv det lille han har, bli tatt fra ham. Moderne mennesker mangler Guds nåde, fordi de ved å synde kaster fra seg selv nådens smuler som de har. Og når den guddommelige nåden går, styrter alle demonene voldsomt inn i en person. Avhengig av hvor langt folk har forlatt Gud, føler de tristhet i dette livet. I det neste liv vil de oppleve evig sorg. I den grad en person lever i henhold til Guds vilje, så mye – selv i dette livet – smaker han til en viss grad en del av paradisets sødme.» (kilde: lenke txt).Det er også verdt å merke seg at ønsket om å komme nærmere Gud er assosiert med dype endringer i selve essensen til en person, noe som gjenspeiles i hans åndelige oppfatning og livskvalitet. Som det står skrevet: «Jo mer en person kommer nærmere Guds likhet, jo mer vil han strebe etter å ha det tetteste fellesskapet med Gud. Fellesskap med Gud, kunnskapen om Gud, er visjonen om Guds liv i en selv: fra ens egen sjels disposisjon lærer den rettferdige hva det guddommelige livet består av og hva dets essens er. Med andre ord, kunnskapen om Gud, som utgjør essensen av evig lykke, har som sin bakside assimilering med Gud, oppnåelsen av den mest fullstendige gjengivelsen av Guds bilde i en selv. Fellesskap med Gud er uløselig knyttet til menneskets moralske vekst. Ved å kjenne Gud lærer en person å leve dydig. Og på den annen side, ved å leve dydig, opplever en person Gud. En sann kristen streber etter dyd, etter hellighet. Ved å tilegne seg hellighet kommer han nær den allhellige Gud; allerede i jordisk eksistens er fellesskap med Gud salighet, den høyeste glede og trøst for ham. Evig lykke i evig eksistens vil også bestå i fellesskap med Gud. Dette er essensen av evig liv." (kilde: lenke txt).Dermed danner nærhet til Gud en åndelig oppfatning av verden som en fylde av mening, glede og indre harmoni, mens avstand til ham fører til åndelig tomhet, sorg og tap av en del av livsgleden. Disse endringene påvirker ikke bare vår indre tilstand, men kan også påvirke livskvaliteten vår som helhet. Støttende sitat(er):"Jo mer vi begår slike handlinger, jo mer vårt liv er vevd av disse handlingene, jo nærmere vil vi være Gud, jo oftere vil vi begynne å føle Gud, hans nærhet til oss; vårt hjerte vil oftere bli hjemsøkt av ømhet, vår bønn vil bli mer konsentrert, mer oppmerksom; vi vil bli mer tålmodige, mer rimelige; vi vil bli mye klokere, fordi vi vil bringe vårt sinn til Gud, vi vil vende oss til Gud hele tiden, vi vil være i fellesskap med ham, og Guds nåde vil guddommeliggjøre oss. Slik vil livet vårt begynne å bli bedre, følelsene våre, tankene våre – alt vil gradvis bli renset, lysnet. Alt mørke vil forsvinne fra livet vårt. Vi vil alltid ha glede i vårt hjerte, fordi Herren vil besøke oss med den. Vi lærer ting som ingen vet.» (kilde: lenke txt)«Den som har forlatt Gud, mottar demonisk innflytelse, mens den som lever med Gud, mottar guddommelig nåde. Guds nåde vil bli gitt til den som har den. Og hvis en person har litt nåde, men behandler den uten tilbørlig ærbødighet, da vil selv det lille han har, bli tatt fra ham. Moderne mennesker mangler Guds nåde, fordi de ved å synde kaster fra seg selv nådens smuler som de har. Og når den guddommelige nåden går, styrter alle demonene voldsomt inn i en person. Avhengig av hvor langt folk har forlatt Gud, føler de tristhet i dette livet. I det neste liv vil de oppleve evig sorg. I den grad en person lever i henhold til Guds vilje, så mye – selv i dette livet – smaker han til en viss grad en del av paradisets sødme.» (Kilde: lenke txt)«Jo mer en person nærmer seg Guds likhet, jo mer vil han strebe etter å ha det tetteste fellesskapet med Gud. Fellesskap med Gud, kunnskapen om Gud, er visjonen om Guds liv i en selv: fra ens egen sjels disposisjon lærer den rettferdige hva det guddommelige livet består av og hva dets essens er. Med andre ord, kunnskapen om Gud, som utgjør essensen av evig lykke, har som sin bakside assimilering med Gud, oppnåelsen av den mest fullstendige gjengivelsen av Guds bilde i en selv. Fellesskap med Gud er uløselig knyttet til menneskets moralske vekst. Ved å kjenne Gud lærer en person å leve dydig. Og på den annen side, ved å leve dydig, opplever en person Gud. En sann kristen streber etter dyd, etter hellighet. Ved å tilegne seg hellighet kommer han nær den allhellige Gud; allerede i jordisk eksistens er fellesskap med Gud salighet, den høyeste glede og trøst for ham. Evig lykke i evig eksistens vil også bestå i fellesskap med Gud. Dette er essensen av evig liv." (Kilde: lenke txt)