I dagens verden fortsetter debatter om menneskelig opprinnelse å begeistre sinn, og vekker en lidenskap for å utforske dypet av vårt vesen.

Utviklingen av sjelen og maskinen: Når naturen møter teknologi

I dagens verden fortsetter debatter om menneskelig opprinnelse å begeistre sinn, og vekker en lidenskap for å utforske dypet av vårt vesen. På den ene siden peker vitenskapelig tenkning på en evolusjonær prosess der naturlig utvalg og gradvis endring forvandler en primitiv skapning til en høyt utviklet skapning med unike egenskaper. Denne naturlige mekanismen bestemmer ikke bare den fysiske strukturen, men er også ledsaget av en overgang fra en enkel dyrisk natur til et mer subtilt, åndelig nivå av væren. Her ser vi hvordan evolusjon ikke er begrenset til materielle endringer, men trenger inn i selve essensen av mennesket og skaper dets unikhet.

På den annen side er etableringen av teknologier som biler eller roboter et resultat av bevisst ingeniørkreativitet. I motsetning til den spontane og uforutsigbare prosessen med biologisk evolusjon, blir teknologier født i henhold til klare planer og design, som gjenspeiler menneskets ønske om å kontrollere og ordne verden rundt oss. I et forsøk på å etterligne de unike aspektene ved levende natur, leter noen forskere etter måter å kunstig skape mennesker på, noe som uunngåelig fører til kontroversielle debatter om skaperens plass i denne prosessen. Her observerer vi en levende kollisjon mellom to verdener: den ene er naturlig, fylt med sjelens magi, og den andre er bygget i henhold til klare ingeniørprinsipper, blottet for den spontane utryddelsen av dypet av menneskelig essens.

Oppsummert kan vi si at å sammenligne menneskets opprinnelse med prosessene for å lage tekniske objekter lar oss se på vår eksistens fra en ny vinkel. Den demonstrerer det unike ved naturlig utvikling, der det fysiske og det åndelige er sammenvevd, og understreker også forskjellen mellom en skapelse født av naturen selv og resultatet av menneskesinnet, som bare kan etterligne denne mystiske prosessen. Denne dialogen mellom de to virkelighetene forblir åpen, og får oss til å forske videre og reflektere dypt over våre røtter og fremtid.

Hvilke argumenter og teorier kan vurderes når man diskuterer menneskets opprinnelse kontra skapelsen av teknologiske objekter som en bil eller en robot?

Når man diskuterer menneskets opprinnelse versus skapelsen av teknologiske objekter, kan flere argumentasjonslinjer og teoretiske tilnærminger vurderes.

For det første kan vi ta hensyn til ideen om gradvis utvikling gjennom naturlig utvalg, som er karakteristisk for beskrivelsen av biologisk evolusjon. For eksempel, i kilden lenke txt (side 3) er det indikert at "Organismer, arter som har mottatt slike endringer, tåler naturlig utvalg, overlever og overfører nyttige egenskaper ved arv. En ny art skapes på denne måten. (…) Mennesker er ikke et unntak blant andre arter (...)", som understreker at menneskelig biologisk evolusjon er en prosess der arter, inkludert mennesker, går gjennom en rekke endringer gjennom naturlig utvalg. Dette synspunktet gjør det mulig å sammenligne den naturlige, gradvise prosessen med å bygge en levende organisme med den målrettede monteringen av en teknisk enhet.

For det andre er det en tilnærming som vurderer fremveksten av mennesket som et resultat av overgangsformer, det vil si fra et dyr til besittelse av unike egenskaper, som på et visst stadium ble ledsaget av transformasjonen av ikke bare den fysiske, men også den åndelige komponenten. Kilde lenke txt (side 48) siterer argumenter som indikerer at i utviklingsprosessen til menneskets stamfar, endret hans essens seg: «Gud brukte noe allerede organisert materie ... gjennom en rekke former, gradvis nådd det stadium hvor den tidligere dyriske sjelen ble erstattet av menneskets åndelige sjel.» Denne tilnærmingen viser at fremveksten av mennesket ikke bare kan betraktes med tanke på materielle endringer, men også som en transformasjon der nye kvaliteter tilegnes som ikke ble forutsett på tidligere stadier.

Samtidig har fremveksten av teknologi og opprettelsen av gjenstander som en bil eller en robot alltid blitt utført gjennom bevisst design og ingeniørkreativitet, som er fundamentalt forskjellig fra den spontane prosessen med evolusjon av levende organismer. Hvis vi for eksempel sammenligner menneskets kunstige skapelse (som å prøve å klone eller skape en levende skapning i bildet av et levende vesen) med industriell produksjon, så understreker kilden lenke txt (side 315) at «vitenskapsmenn prøver å ta skaperens plass og gjøre det som bare Gud kan gjøre». Det vil si at her snakker vi om et forsøk på å imitere ikke bare det ytre, men også det interne, essensielle aspektet ved en levende skapning, som står i sterk kontrast til utformingen av maskiner og roboter, der prosessen er begrenset av materialteknologier og tekniske løsninger.

Når man sammenligner menneskets opprinnelse og opprettelsen av teknologiske objekter, kan følgende argumenter og teorier skilles ut:
1. Biologisk evolusjon som en prosess med akkumulering av endring og naturlig utvalg versus målrettet opprettelse av teknisk designede enheter.
2. Overgangen fra en fysisk til en åndelig (eller fundamentalt ny) essens i prosessen med menneskelig dannelse, som ikke har noen analog i maskinenes verden, hvor det ikke er noen tilsvarende ikke-materielle transformasjoner.
3. Diskusjoner om punktet der et levende vesen får unike egenskaper (som tilegnelse av en sjel eller andre egenskaper), som understreker forskjellen mellom naturlig utvikling og kunstig skapelse.

Støttende sitat(er):
"Organismer, arter som har fått slike endringer, tåler naturlig utvalg, overlever og arver nyttige egenskaper. En ny art skapes på denne måten. Arveloven tildeler nyttige egenskaper til en gitt art. Mennesket er ikke et unntak blant andre arter når det gjelder opprinnelsen. Mennesket som en spesiell art utvikler seg fra en mer primitiv art, som kan karakteriseres som en "antropoid ape". Fra den dyriske, biologiske siden har apen og mennesket en felles stamfar. Loven om kampen for eksistens og naturlig utvalg bestemte menneskets opprinnelse og biologiske utvikling. I den nåværende utviklingen av evolusjonsteorien har det blitt reist en rekke vesentlige innvendinger mot visse bestemmelser i Darwins teori (en rekke betydelige korreksjoner av den: de Vries' teori om mutasjoner, Nägelis teori og Lamarckisme).» (Kilde: lenke txt, side: 3)

«Men den virkelige utviklingen av hypotesen begynte etter Charles Darwins verk «The Descent of Man» (1871). På spørsmålet: «På hvilket tidspunkt i utviklingen av menneskets forfedre mottok en sjel fra Gud?» svarte Darwin: «Svært få vil være engstelige... før eller etter fødselen begynner en person å bli et udødelig vesen; og jeg ser ingen mer alvorlig grunn til å bli skremt av det faktum at selv i en gradvis stigende organisk stige kan denne perioden ikke bestemmes med nøyaktighet.» På Darwins tid var imidlertid teorien om menneskekroppens opprinnelse stort sett spekulativ. Først fra 1895 gikk [...] antropologien inn på fastere grunn.» (Kilde: lenke txt, side: 48)

"Kloning, et forsøk på å kunstig skape en levende organisme, menneske eller dyr, er en favorittidé i vår tid, ren vitenskap. Dens fordervelse ligger i det faktum at vitenskapsmenn prøver å ta skaperens plass og gjøre det som bare er mulig for Gud, og ikke for mennesker. Menneskets kunstige skapelse er mulig, men vi må ikke glemme at mennesket, som Herren skapte, forener i seg selv de naturlige og åndelige prinsippene. Det sanne øyeblikket for menneskets opprinnelse, som vi ser i Bibelen, er da den allmektige Skaperen blåste en sjel inn i mennesket. Før det, ifølge ordene til St. Serafim av Sarov, var mennesket som et dyr.» (Kilde: lenke txt, side: 315)