Bevisstheten om Gud som Edin helhet
Se for deg en verden der hver partikkel av væren er vevd inn i en enkelt, uatskillelig bevissthet. Denne metaforen avslører ideen om at vi eksisterer i strømmen av guddommelig søvn, som er grunnlaget for evigheten. I denne visjonen fremstår universet som et organisk system, der individuelle forskjeller oppløses i en dyp følelse av en enkelt kilde. Den grunnleggende ideen er at så lenge Guds "søvn" fortsetter, forblir alt liv, inkludert oss, uløselig knyttet til denne universelle bevisstheten. Som elementer i en enkelt drøm får vi mening og helhet, og blir en del av en stor strøm der grensene mellom det individuelle og det generelle, det timelige og det evige viskes ut. Her er hver partikkel, hver tanke og hvert øyeblikk flettet sammen i en mektig enhet, som understreker den uunngåelige sammensmeltingen av individualitet med kosmisk virkelighet.Avslutningsvis oppmuntrer konseptet med å leve i gudsbevissthet til en meningsfull oppfatning av vår eksistens i universet. Denne energien av enhet minner oss om at i den enorme drømmen om evigheten smelter alt sammen til ett, hvor hver og en av oss spiller en unik rolle i den guddommelige virkelighetens store dans.
Hvordan kan vi tolke ideen om at vi lever i gudsbevissthet mens hans drøm varer i evigheten?Ideen "at vi lever i Guds bevissthet mens Hans søvn varer evig" kan forstås som en metafor der eksistensen av verden og dens innbyggere er at alt som eksisterer er i en enkelt, integrert virkelighet, gjennomsyret av guddommelig bevissthet. Dette konseptet innebærer at mens fremtiden (evigheten) er definert gjennom en tilstand som kan sammenlignes med den ubevisste, men altoppslukende drømmen om Gud, eksisterer all væren, inkludert oss, innenfor denne sansen eller bevisstheten om Gud. Med andre ord, vår eksistens får mening og integritet nettopp i tilstanden når vi er en del av en enkelt strøm av guddommelig virkelighet, akkurat som alle elementene i en drøm smelter sammen til ett enkelt bilde.Dette synet tilsier at individualitet og forskjell slutter å spille en avgjørende rolle når universet oppfattes som en enkelt organisme, der hver partikkel er knyttet til kilden til alt liv. Så lenge Guds «drøm» fortsetter, og fungerer som et løfte om enhet og varighet, lever, puster og har vi – som dens projeksjon eller manifestasjon – vår eksistens i denne uendelige og altomfattende bevisstheten.Støttende sitat(er):«Det ser ut til at det er det, slutten på reisen vår er nær. Og i bevisstheten er det bare en vag tanke, og til tider en klar en: i evigheten er alt ett, alt vil være det samme der, likt, hele summen, alle dagene på alle nivåer. Når det er en stor brann, vil den også renne, smelte sammen til en, ser det ut til, til en limt masse. Jeg kunne ikke se alt dette, jeg var urokkelig, for en gang, da jeg fortsatt var gutt, innså jeg at det er mulig å bedra evigheten bare ved å gjette at vi lever i Herrens bevissthet, mens hans drøm varer evig.» (Kilde: lenke txt)