I vår tid er forsøk på å forstå og måle høyere bevissthet i ferd med å bli en reell utfordring for vitenskapen, siden opplevelsen som ligger i dypet av hver enkelt av oss forblir subjektiv i naturen.

Høyere bevissthet: Energien til subjektiv opplevelse

I vår tid er forsøk på å forstå og måle høyere bevissthet i ferd med å bli en reell utfordring for vitenskapen, siden opplevelsen som ligger i dypet av hver enkelt av oss forblir subjektiv i naturen. Innledningen til emnet åpner for erkjennelsen av at psykiske fenomener, selv når det kommer til deres mest sublime manifestasjon, ikke kan evalueres med standard vitenskapelige metoder, men handler om den personlige og indre verden, hvor følelser, tanker og fornemmelser ikke er direkte observerbare.

Hoveddelen av studien viser at ønsket om å måle det som i hovedsak er umulig å fange opp med objektive midler, fører oss til hovedkonklusjonen: høyere bevissthet er en kvalitativt subjektiv prosess. Forsøk på å beskrive det gjennom integrering av sinn, sjel og kropp bekrefter bare at individuell persepsjon er en nøkkelfaktor for å forme opplevelse. Hver person lever denne opplevelsen på sin egen måte, noe som gjør den unik og nesten unnvikende for kvantitativ analyse.

Avslutningsvis er det viktig å konkludere med at ønsket om en objektiv dimensjon av høyere bevissthet står overfor viktige grunnleggende barrierer. I stedet for å prøve å registrere unike psykiske fenomener med instrumenter, bør vi akseptere ideen om at verdien av opplevelsen ligger nettopp i dens personlige karakter. Ikke bare beriker dette vår forståelse av den indre verden, men det oppmuntrer oss også til å behandle høyere bevissthet som en uendelig mangfoldig og dypt personlig virkelighet som ikke kan reduseres til bare tall og beregninger.

Er det en mulighet for objektivt å måle høyere bevissthet, eller er det rent subjektiv opplevelse?

Basert på de presenterte tekstene viser spørsmålet om muligheten for en objektiv måling av høyere bevissthet seg å være ekstremt problematisk. Som analyse viser, er mentale fenomener, inkludert de tilstandene som mange omtaler som "høyere bevissthet", først og fremst personlige, subjektive opplevelser som ikke kan observeres eller måles direkte med tradisjonelle vitenskapelige metoder. For eksempel sier en av kildene direkte:

«Psykiske fenomener, som er så åpenbare for hver enkelt av oss, er fullstendig ute av stand til direkte observasjon av andre mennesker, og heller ikke til å studeres ved tradisjonelle vitenskapelige metoder. Verken tanker, følelser eller fornemmelser kan sees direkte av en annen person, eller registreres av noen innretninger eller måles.» (Kilde: lenke txt)

Dermed understreker et slikt argument at det indre psykologiske og emosjonelle innholdet i bevisstheten, spesielt i dets høyeste eller transcendentale manifestasjoner, forblir iboende subjektivt, siden det avhenger av den individuelle oppfatningen og opplevelsen til hver person. I tillegg, mens bevissthet kan beskrives i form av dens indre organisering eller integrasjon av dens forskjellige nivåer (som i diskusjoner om utviklingen av bevissthet eller enheten av sinn, sjel og kropp), gir ikke disse beskrivelsene objektive kriterier eller metoder for kvantifisering.

Som et resultat kan det konkluderes med at forsøk på objektivt å måle høyere bevissthet står overfor grunnleggende begrensninger: selve innholdet og naturen til denne opplevelsen kommer fra den personlige indre verden, som ikke kan registreres tilstrekkelig av tradisjonelle instrumenter eller observasjoner. Dermed forblir høyere bevissthet faktisk en kvalitativt subjektiv opplevelse.

Støttende sitat(er):
«Psykiske fenomener, som er så åpenbare for hver enkelt av oss, er fullstendig ute av stand til direkte observasjon av andre mennesker, og heller ikke til å studeres ved tradisjonelle vitenskapelige metoder. Verken tanker, følelser eller fornemmelser kan sees direkte av en annen person, eller registreres av noen innretninger eller måles.» (Kilde: lenke txt)