Åndelig åpenbaring: Bildeforvandlende energi
Ikonmaleri har en spesiell idé, som ikke avsløres gjennom en detaljert studie av ansikter, men gjennom overføring av kraftig åndelig energi. Med denne tilnærmingen streber kunstneren ikke bare etter å fange de ytre egenskapene til en person, men å puste et dynamisk budskap inn i bildet som kan forene betrakteren og de avbildede figurene til et enkelt rom for åndelig kommunikasjon. Her blir ikke hvert bilde en statisk refleksjon, men en invitasjon til dyp emosjonell kontakt, der symboler erstatter individuelle egenskaper, og gir muligheten til å oppleve et øyeblikk av uendelig forbindelse. Et slikt konsept lar alle som ser på ikonet føle den personlige energien, som ikke er låst i et fast bilde, men som stadig utvikler seg, og åpner for nye fasetter av åndelig oppfatning. Hver nyanse er utført med spesiell omhu - kunstneren lar bevisst de ytre detaljene utenfor grensene for å fokusere på universaliteten til det åndelige budskapet, fri for hverdagens begrensninger. Det er takket være denne tilnærmingen at ikonet blir et kraftig middel for åndelig kommunikasjon, der hvert bilde er en oppfordring til indre dialog og oppvåkning av sjelen. Den kunstneriske ekspressiviteten i symbolene åpner portene til verden for betrakteren, der hver detalj er en del av en stor energiflyt rettet mot gjenfødelse og fylling med liv.
Hvordan forklarer symbolikken til ikoner fraværet av ansikter i bildet?Symbolikken til ikoner forklarer fraværet av detaljerte ansikter ved at ikonmaleri ikke streber etter en naturalistisk skildring av individuelt utseende, men etter overføring av åndelig energi og personlig holdning. Et ikon uttrykker en "verbal" manifestasjon av personlig energi som krever kommunikasjon og åndelig kontakt, i stedet for å fikse et ytre utseende eller individuelle trekk som kan begrense den universelle betydningen av bildet. Dermed presenteres personligheten gjennom symboler som forbinder den avbildede med betrakteren selv, og skaper et rom for åndelig kommunikasjon, og ikke bare fikser ytre funksjoner.Støttende sitat(er):«Et ikon er semantikken til en personlig holdning, en «tale»-manifestasjon av personlig energi som en oppfordring til kommunikasjon og holdning. Dette betyr at som en kategori av kognisjon lukker den seg ikke innenfor sine grenser, og representerer en viss statisk "betegnet"; erstatter ikke et virkelig objekt eller en hendelse som en slags «prøve», men manifesterer personlighetens energi, kaller på kommunikasjon og relasjon, og beholder erkjennelsens karakter som en hendelse av dynamisk holdning.» (kilde: lenke txt)«Samtidig forsvinner skygger fra verkene deres. I stedet for å skildre en scene som tilskueren bare kan se på fra siden, men som han ikke deltar i, skildrer denne kunsten personer som er forbundet med hverandre av bildets felles betydning, men også forbundet med betrakteren, som de nesten alltid er adressert til, som om de kommuniserer til ham sin bønnetilstand. Det viktigste i bildet er ikke så mye interaksjonen mellom de viste personene som deres kommunikasjon med betrakteren.» (Kilde: lenke txt)Dermed er fraværet av detaljerte ansikter et bevisst kunstnerisk virkemiddel og en del av et symbolsk system, der det som betyr noe ikke er det individuelle utseendet, men det åndelige budskapet og forbindelsen mellom de avbildede figurene og den troende.