Kraften i Guds utvelgelse
Læren om frelse i kalvinismen understreker sentraliteten i Guds nåde, og skiller skjebnen til hver person fra hans egen innsats. Når vi går inn i denne lærens verden, oppdager vi at frelse ikke blir sett på som et resultat av menneskelig moral eller handling, men som en gave gitt av Guds ufattelige vilje, som velger noen til evig glede mens han overlater andre til å klare seg selv. Den grunnleggende ideen om betingelsesløs predestinasjon her høres ut som en trygg oppfordring til ydmykhet overfor storheten i Guds vilje: gode gjerninger blir bare et synlig tegn på den allerede utvalgte personen, og sakramentene, som dåpen og eukaristien, fyller bare en symbolsk rolle i oppfyllelsen av Guds ord. Dette skillet viser tydelig den sterke forskjellen mellom kalvinisme og andre kristne tradisjoner, der personlig innsats og fri vilje kan spille en avgjørende rolle i frelsesprosessen. Avslutningsvis er det oppmuntrende å merke seg at dette teologiske perspektivet inspirerer troende til dyp refleksjon og undring over kraften og nåden som kan endre den evige skjebnen til ethvert menneske, og gjøre frelse utelukkende et resultat av Guds initiativ.
Hva er tolkningen av læren om frelse i kalvinismen?Læren om frelse i kalvinismen er basert på begrepet ubetinget predestinasjon, ifølge hvilket Gud helt fra begynnelsen velger noen mennesker til frelse, og overlater andre til ødeleggelse. I denne læren avhenger frelse helt og holdent av Guds vilje og nåde, ikke av menneskets innsats eller moralske gjerninger. Selv å gjøre gode gjerninger i henhold til den kalvinistiske doktrinen kan ikke provosere frelse, men tjener snarere bare som et tegn på at en person allerede er forutbestemt til frelse.For eksempel, som nevnt i kilden:«Kalvinismen, eller den reformerte bekjennelsen, skapt av Calvin (Genève) i 1536, understreker med ekstraordinær kraft forutbestemmelsen i menneskers skjebne (eller i deres frelse eller i deres død!) Og dette skiller seg skarpt fra lutherdommen. Hvis moralsk aktivitet (som kalvinismen krever) bærer god frukt, så er dette et tegn for kalvinister på at en gitt person er forutbestemt til frelse; Kirken er synlig og består av mennesker som er forutbestemt til frelse. Sakramentene (dåpen og eukaristien) er ikke nådens ledere – de er bare obligatoriske for å oppfylle Herrens ord.» (Kilde: lenke txt)Det viktigste aspektet er også at Guds nåde virker vilkårlig og allmektig, uten deltakelse av den menneskelige vilje. Som det sies i en annen kilde:"Ubetinget predestinasjon er Guds før-evige utvelgelse av noen mennesker til frelse, og andre til fortapelse, helt uavhengig av deres vilje og uten noe forhold til deres frihet. De som er bestemt til evig frelse er en liten gruppe av Guds utvalgte folk, valgt i kraft av hans ufattelige avgjørelse. På den annen side kan ingen anstrengelse redde dem som er forutbestemt til evig tilintetgjørelse." (Kilde: lenke txt)Derfor, i den kalvinistiske forståelsen, betyr frelse at enhver frelst person blir det, ikke i kraft av sine gjerninger eller dyder, men utelukkende på grunn av guddommelig utvelgelse og skjenket nåde. For kalvinister anses nåde som uimotståelig og uavhengig av menneskets vilje, noe som gjør frelse til et resultat av Guds handling, og ikke menneskets respons på noe godt initiativ. Denne doktrinære forståelsen skiller umiddelbart kalvinismen fra andre kristne tradisjoner, hvor rollen til menneskelig innsats eller fri vilje kan spille en mer betydningsfull rolle.Støttende sitat(er):«Kalvinismen, eller den reformerte bekjennelsen, skapt av Calvin (Genève) i 1536, understreker med ekstraordinær kraft forutbestemmelsen i menneskers skjebne (eller i deres frelse eller i deres død!) Og dette skiller seg skarpt fra lutherdommen. Hvis moralsk aktivitet (som kalvinismen krever) bærer god frukt, så er dette et tegn for kalvinister på at en gitt person er forutbestemt til frelse; Kirken er synlig og består av mennesker som er forutbestemt til frelse. Sakramentene (dåpen og eukaristien) er ikke nådens ledere – de er bare obligatoriske for å oppfylle Herrens ord.» (Kilde: lenke txt)"Ubetinget predestinasjon er Guds før-evige utvelgelse av noen mennesker til frelse, og andre til fortapelse, helt uavhengig av deres vilje og uten noe forhold til deres frihet. De som er bestemt til evig frelse er en liten gruppe av Guds utvalgte folk, valgt i kraft av hans ufattelige avgjørelse. På den annen side kan ingen anstrengelse redde dem som er forutbestemt til evig tilintetgjørelse." (Kilde: lenke txt)