Vårt nåværende syn på moral avslører det som et system av prinsipper som krever at vi setter de høyeste verdiene – vennlighet, ærlighet og oppriktighet – over personlig vinning.

Moral: Kunsten å være uselvisk vennlig

Vårt nåværende syn på moral avslører det som et system av prinsipper som krever at vi setter de høyeste verdiene – vennlighet, ærlighet og oppriktighet – over personlig vinning. Disse ideene sier at sann handling bør være til fordel for andre, ikke til materiell eller personlig fordel.

Fra det filosofiske synspunktet fremsatt av Kantem, er vår plikt å oppfatte hver person ikke som et middel til å oppnå våre egne mål, men som en uavhengig verdi som fortjener respekt. En slik holdning kan frastøte oss handlinger, selv om de lover betydelige materielle goder, fordi sann moral ikke bestemmes av individets beste, men av uselviske hensikter og omsorg for andre.

Ved å legge til den mektige stemmen til Schopenhauer, kan det hevdes at grunnlaget for moralsk oppførsel er oppriktig medfølelse. Sann vennlighet oppstår nettopp når vårt ønske om å hjelpe andre går utover egeninteresse og blir ubetinget. Dermed er tre nøkkelkomponenter viktige for sann moral: oppfatningen av hver person som et mål i seg selv, et oppriktig og uselvisk ønske om å gjøre godt, og oppriktig omsorg som overskrider alle materielle fristelser.

Denne energien av uselviskhet og dyp respekt for andre driver oss hver dag til å velge en vei der adel ikke bestemmes av profitt, men av den sanne verdien av menneskelig eksistens.

Hvilke moralske prinsipper kan få en person til å gi avkall på visse handlinger, selv for stor materiell vinning?

Svaret er basert på forståelsen av moral som et system av prinsipper som krever at en person setter de høyeste verdiene – omsorg for andre, ærlighet og oppriktighet – over sin egen materielle vinning. Slike prinsipper sier at en handling først og fremst skal gjøres i navnet til det gode for andre, og ikke for personlig nytte eller fornøyelse.

Ifølge Kant er derfor det høyeste moralske kravet at vi ikke behandler vår neste som et middel til å nå et mål, men som et mål i oss selv. Dette betyr at selv om noe lover en stor materiell fordel, vil en person nekte en slik handling hvis den er basert på å bruke andre utelukkende for sine egne interesser. Som nevnt:
«Kant fremsatte som det høyeste moralske prinsippet kravet om at vi behandler vår neste som et mål i oss selv, og ikke som et middel. Slik var hans måte å tolke budet på: 'Du skal elske din neste som deg selv.' Men Kant var ugift, han var en munk i verden, han var en åndelig grådig.» (Kilde: lenke txt)

Dessuten har moralske handlinger bare sann verdi når deres motiv er et uselvisk ønske om å være til gagn for andre, og ikke å oppnå subjektiv nytelse, unngå straff eller søke materiell vinning. Denne avhandlingen understreker at moral ikke bestemmes av nytten for individet, men av det høyeste målet – det gode for andre. Dette fremgår av følgende uttalelse:
«Samtidig kaller vi moral en handling, hvis motiv ikke er forventningen om subjektiv nytelse eller fordel, ikke ønsket om å unngå smerte eller skade, ikke ønsket om å bevise for andre og seg selv sin betydning, ikke frykten for mulig straff eller ønsket om ros, men det uegennyttige ønsket om andres beste.» (Kilde: lenke txt)

Etiske systemer som Schopenhauers hevder også at grunnlaget for sann moral er medfølelse. Etter hans mening blir vennlighet og oppriktig empati for andre bidraget som oppveier eventuelle materielle fordeler, siden den sanne moralske verdien ligger i en uselvisk holdning og omsorg for andre:
«Etikk, ifølge Schopenhauer, bør utelukkende være basert på medfølelse; Moralloven vil da 'bli lagt til av seg selv'.» (Kilde: lenke txt)

Derfor inkluderer moralske prinsipper som kan få en person til å nekte å handle selv med stor materiell fordel:
1. Prinsippet om at en person skal behandle andre som et mål i seg selv (Kant).
2. Ideen om uselvisk streben etter andres beste, der ens egen glede eller materielle gevinst ikke spiller en avgjørende rolle.
3. Et etisk system der medfølelse og omsorg for andre blir den viktigste drivkraften som overgår den materielle verdens interesser (Schopenhauer).

Støttende sitat(er):
«Kant fremsatte som det høyeste moralske prinsippet kravet om at vi behandler vår neste som et mål i oss selv, og ikke som et middel. Slik var hans måte å tolke budet på: 'Du skal elske din neste som deg selv.' Men Kant var ugift, han var en munk i verden, han var en åndelig grådig.» (Kilde: lenke txt)

«Samtidig kaller vi moral en handling, hvis motiv ikke er forventningen om subjektiv nytelse eller fordel, ikke ønsket om å unngå smerte eller skade, ikke ønsket om å bevise for andre og seg selv sin betydning, ikke frykten for mulig straff eller ønsket om ros, men det uegennyttige ønsket om andres beste.» (Kilde: lenke txt)

«Etikk, ifølge Schopenhauer, bør utelukkende være basert på medfølelse; Moralloven vil da 'bli lagt til av seg selv'.» (Kilde: lenke txt)