Før eller siden møter hver enkelt av oss indre barrierer, når et forsøk på å tre inn i det ukjente forårsaker både ærefrykt og et ønske om å oppleve risiko.

På randen av risiko og komfort: Hvordan frykt for det nye former skrit

Før eller siden møter hver enkelt av oss indre barrierer, når et forsøk på å tre inn i det ukjente forårsaker både ærefrykt og et ønske om å oppleve risiko. Denne følelsesmessige konflikten er ikke tilfeldig: sinnet vårt lever i dualitet, der frykt kan blokkere initiativ, kaste oss inn i en tilstand av depresjon, og samtidig tenne motet til å ta risiko. Her legges det særlig vekt på formene for manifestasjon av frykt, som spenner fra passiv angst til et aktivt ønske om å utfordre det ukjente.

Denne dualiteten er spesielt merkbar i psykologien til mennesker som er utsatt for innadvendthet. For dem blir nyhet ofte en fremmed og til og med farlig stimulans som forstyrrer den vanlige og behagelige livsrytmen. En indre holdning, utviklet av tid og personlige egenskaper, genererer en naturlig motstand mot endring og et ønske om å opprettholde den vanlige balansen, selv om det betyr å lukke seg inne i ens psykologiske "tilfelle" og gå glipp av sjansen for utvikling.

Det er imidlertid viktig å forstå at det er nettopp i denne motsetningen at drivkraften til endring ligger. Å akseptere frykten vår og forstå deres rolle i vår psykologiske maskin lar oss få et kraftig verktøy for personlig vekst. Ved å omfavne risiko som en integrert del av livet, kan vi forvandle frykt til en energikilde, åpne opp nye horisonter og overvinne begrensninger.

Se energisk inn i fremtiden, våg frimodig å eksperimentere, men ikke glem å ta vare på balansen mellom ønsket om endring og bevaring av det som gjør deg spesiell. La frykt ikke bli en hindring, men et springbrett til nye seire!

Hvorfor kan en person føle frykt eller motstand når man prøver noe nytt?

En person kan oppleve frykt eller motstand når han prøver noe nytt av flere grunner knyttet til dype psykologiske mekanismer. For det første er det et aspekt knyttet til risikopsykologien. Som nevnt i en kilde, kan frykt manifestere seg i en passiv form, forårsake depresjon og unngåelse, eller i en aktiv form, når en person, til tross for frykt, søker å oppleve risiko ("... Frykt i uttrykket kan... forårsake psykisk og psykofysisk depresjon, men kan også komme til uttrykk i opplevelsen av risiko..."). Dette indikerer at frykt er en integrert del av vår holdning til risikofylte situasjoner, der frykt og risiko er tett sammenvevd, og bestemmer vår respons på nye ting (kilde: lenke txt).

For det andre er det en psykologisk holdning, spesielt karakteristisk for mennesker med innadvendte trekk, når nyhet oppfattes som noe fremmed og potensielt farlig. Et annet sitat beskriver i detalj hvordan introverte har en primær frykt for det «fremmede» og det nye, som manifesterer seg i form av defensive psykologiske reaksjoner. Samtidig oppfattes enhver nyhet som en trussel mot stabiliteten i den vanlige balansen, noe som fører til motstand mot endring («... det er organisk ubehagelig for ham å gjenoppbygge, å tilpasse seg nye forhold, til alt som truer med å kaste ham ut av hans vanlige likevekt ..."). En slik holdning kan nå det nivået der en person bokstavelig talt lukker seg inne i sitt "psykologiske tilfelle", og beskytter seg mot å leve livet, som han frykter ikke mindre enn døden selv (kilde: lenke txt).

Dermed oppstår frykt eller motstand mot nye ting enten fra en iboende dualitet av frykt, som både kan stimulere risiko og forårsake angst, eller fra holdninger knyttet til beskyttelse av den kjente verden, spesielt for de som føler seg ukomfortable når de blir konfrontert med det ukjente.

Støttende sitat(er):
«Risikoens psykologi, det kreative oppsvinget i den, den emosjonelle spenningen vitner tydelig om det faktum at risikopsykologien ikke bare er nært knyttet til opplevelsen av frykt ... Som et resultat "trekker vi oss enten tilbake" foran objektet, opplever depresjon i en eller annen grad, eller, opplever en følelse av frykt, "risikerer" å skynde oss inn i fare ..." (kilde: lenke txt)

«Alle introverte mennesker har en del frykt for samfunnet, folkemengder osv. En slik person er forvirret av enhver nyhet, han vil gjerne bevege seg i en sirkel av vaner som er kjent for ham, det er organisk ubehagelig for ham å gjenoppbygge, å tilpasse seg nye forhold, til alt som truer med å kaste ham ut av sin vanlige balanse. ... Det «psykologiske tilfellet» de plasserer seg selv i, er ikke annet enn en defensiv reaksjon mot det de anser som sin fiende nummer 1 – mot å leve livet, som de frykter ikke mindre enn døden. (Kilde: lenke txt)