Det indre selvet og fri vilje: Veien fra perfeksjon til syndighet
Opprinnelig ble mennesket utstyrt med en unik gave – et kreativt prinsipp som gjenspeilte det indre, guddommelige bildet. I denne opprinnelige tilstanden var det all fullhet av potensial, men denne evnen i seg selv bestemte ikke hans moralske ideal. Helt fra begynnelsen av ble mennesket gitt Guds bilde, og oppnåelsen av moralsk likhet var et resultat av dets valgfrihet og åndelige anstrengelser.Hovedpoenget er at i henhold til den guddommelige planen hadde mennesket denne muligheten til å utvikle seg kreativt. Det var imidlertid viljefriheten som åpnet veien til selvstendige valg, en vei som kunne distansere ham fra den opprinnelige harmonien med Herren. Dette valget, som det fremgår av levende eksempler fra menneskehetens historie, førte til tap av den opprinnelige tilstanden av intimitet med Gud. En grunnleggende vending skjedde i eksemplet med Adams fall, som avslørte konsekvensene av fritt valg, som førte til arvesynden og en endring i selve menneskets eksistens.Den endelige konklusjonen er denne: Selv om mennesket opprinnelig ble oppfattet som en perfekt skapning, bestemmes dets utvikling av personlige beslutninger, der fri vilje spiller en avgjørende rolle. Denne veien, full av muligheter og utfordringer, lar hver enkelt av oss velge mellom å bevare den opprinnelige nåde og miste det guddommelig utformede idealet. Energien til valg og ansvar for handlinger forblir evige spørsmål som inspirerer til refleksjon over essensen av menneskets natur.
Hvis mennesket er skapt i Guds bilde, hvorfor forblir det syndig og ufullkomment?Mennesket ble opprinnelig skapt fullkomment, i samsvar med Guds bilde, men denne fullkommenheten innebar bare en begynnelsestilstand, og ikke et uforanderlig moralsk ideal. Som forklart i analysen av teksten fra den lenke txt filen, ble mennesket ved skapelsen bare gitt «bildet» av Gud, som er det indre, skapende prinsippet, og «likheten» – det som gjenspeiler moralsk rettferdighet – han ervervet av egen fri vilje. Den sier: "… Den første har vi ved skapelsen, den andre tilegner vi oss ved vår egen vilje.» (Kilde: lenke txt) Det følger at mennesket opprinnelig ble utstyrt med en evne gitt av Gud, men med fri vilje kunne det ta valg som var i strid med Guds plan. Den videre utviklingen av menneskehetens historie, spesielt Adams fall, førte til ødeleggende endringer: det opprinnelige fellesskapet med Gud gikk tapt, noe som ble gjenspeilet i menneskets natur. Som bekreftelse på dette kan følgende nevnes: «Mennesker ble skapt for å kommunisere med Gud ... Adam syndet, og hans fall, 'arvesynden', påvirket hele menneskeheten.» (Kilde: lenke txt) Til tross for at mennesket er skapt i Guds bilde, bestemmes dets fremtidige liv av fritt valg, noe som førte til tap av den opprinnelige likheten og gikk over i en tilstand av syndighet og ufullkommenhet. Støttende sitat(er): "… Den første har vi ved skapelsen, den andre tilegner vi oss ved vår egen vilje.» (Kilde: lenke txt) «Mennesker ble skapt for å kommunisere med Gud ... Adam syndet, og hans fall, 'arvesynden', påvirket hele menneskeheten.» (Kilde: lenke txt)