Sann filantropi: Kjærlighet, barmhjertighet og fordømmelse av synd
I dagens verden, hvor hver enkelt av oss må møte moralske dilemmaer, manifesteres sann menneskelighet i evnen til å kombinere grenseløs kjærlighet med en fast verdsettelse av destruktive handlinger. Begynnelsen på denne veien er erkjennelsen av at fordømmelse er rettet mot handlinger, ikke mot personen. Dette lar oss opprettholde medfølelse selv når vi kategorisk avviser de øyeblikkene som distanserer en person fra åndelig perfeksjon.Hovedideen her er å forbli barmhjertig, ikke å lukke øynene for skadelige handlinger som kan ødelegge den indre verden og distansere en person fra det sanne gode. En slik tilnærming krever at vi gjør et klart skille mellom å evaluere handlinger og respektere selve den menneskelige essensen. Vi kan og må hjelpe vår neste, støtte hans vei til å overvinne feil, samtidig som vi snakker ut mot synd, som fratar et menneske viljestyrke og åndelige høyder.Avslutningsvis er det verdt å merke seg at ekte filantropi ikke er ubetinget lojalitet til alt som gjøres, men oppriktig omsorg som tar sikte på å hjelpe til med å finne indre balanse og strebe etter tilgivelse. En slik stilling krever ydmykhet og konstant personlig vekst, fordi hver enkelt av oss ikke er immun mot feil. Denne harmoniske kombinasjonen av kjærlighet og dømmekraft bidrar til å opprettholde oppriktig omtanke for ens neste, og leder ham til veien til konstruktiv forandring og åndelig forbedring.
Er det mulig å kombinere kjærlighet til mennesker med fordømmelse av synd uten å gå videre til fornærmelser, og hvilke etiske prinsipper er involvert her?Det er mulig å kombinere kjærlighet til mennesker med fordømmelse av synd hvis fordømmelsen er rettet mot en spesifikk progressiv krenkelse, og ikke mot personen selv, som kjærlighet og barmhjertighet fortsetter å omfavne. Med andre ord, sann filantropi består i å vise grenseløs medfølelse og barmhjertighet til mennesker på den ene siden, og bestemt fordømme syndens destruktive innflytelse, som skiller mennesket fra det sanne gode, på den andre siden.For eksempel formulerer en av kildene denne posisjonen som følger: «Derfor består hans kjærlighet i barmhjertighet mot syndere og i syndens fordømmelse, i syndernes frelse og i syndens fordømmelse, i medlidenhet med syndere og i å vende seg bort fra synd, i å ta bort og utslette synd fra mennesket. Dette er den eneste sanne kjærligheten til menneskeheten ...» (kilde: lenke txt)Denne uttalelsen understreker at kjærlighet ikke betyr blind lojalitet til alt som skjer, men inkluderer ansvaret for å støtte personen ved å hjelpe dem å frigjøre seg fra syndens skadelige makt, uten å vende seg til personlige krenkelser. Fordømmelse her er utelukkende fokusert på handling som distanserer en person fra åndelige høyder, samtidig som den forblir en kjærlig holdning til hele mennesket.I tillegg sier en annen tekst: «Fordømmelse faller bort hvis vi husker vår uendelige gjeld til Gud. Vår mangel på barmhjertighet, uforsonlighet, nådeløshet mot mennesker blokkerer veien til Guds barmhjertighet mot oss... Normen for holdning til våre naboer er å tilgi i det uendelige...» (Kilde: lenke txt)Dette sitatet minner oss om at en person må beholde evnen til barmhjertighet til tross for gjentatte manifestasjoner av svakhet og syndighet. Den etiske grensen her er å avvise synd som fenomen, samtidig som man opprettholder respekt og kjærlighet til mennesket, og forstår at ingen er immun mot feil. En slik tilnærming krever ydmykhet, en bevissthet om ens egne ufullkommenheter og et konstant ønske om tilgivelse.Kombinasjonen av kjærlighet og fordømmelse er derfor basert på følgende etiske prinsipper:1. Skille mellom fordømmelse av en handling og kjærlighet til personen.2. Anerkjennelse av behovet for barmhjertighet og tilgivelse, siden hver person trenger det selv.3. Ansvar for å hjelpe en person til å overvinne synd uten å vende seg til personlige anklager.En slik tilnærming gjør det mulig å opprettholde oppriktig omtanke for sin neste, samtidig som man kritisk vurderer de sidene ved hans oppførsel som fører til åndelig tilbakegang. Dette er sann, moden filantropi, der kjærlighet til mennesker og krav om deres åndelige perfeksjon går hånd i hånd, uten å bli til fornærmelser. Støttende sitat(er): «Derfor består hans kjærlighet i barmhjertighet mot syndere og i syndens fordømmelse, i syndernes frelse og i syndens fordømmelse, i medlidenhet med syndere og i å vende seg bort fra synd, i å ta bort og utslette synd fra mennesket. Dette er den eneste sanne kjærligheten til menneskeheten ...» (kilde: lenke txt) «Fordømmelse faller bort hvis vi husker vår uendelige gjeld til Gud. Vår mangel på barmhjertighet, uforsonlighet, nådeløshet mot mennesker blokkerer veien til Guds barmhjertighet mot oss... Normen for holdning til våre naboer er å tilgi i det uendelige...» (Kilde: lenke txt)