På jakt etter sannhet: Filosofi og vitenskapen om virkeligheten
I ideenes og forskningens verden fremstår virkeligheten for oss i et dobbelt lys: på den ene siden er den gjenstand for ren tanke, og på den andre siden er den materialet for empiriske studier. Det filosofiske synet, beriket av gamle tradisjoner, fokuserer på forholdet mellom subjekt og objekt. Her eksisterer virkeligheten ikke bare uavhengig, den er dannet av aktiv deltakelse av menneskelig bevissthet, noe som tydelig viser kampen mellom realismen i dens klassiske skolastiske uttrykk og idealisme, som understreker tankens kreative innflytelse på værens struktur.Hoveddelen av våre refleksjoner viser at filosofien søker å frigjøre ånden fra begrensningene i den rent sanselige verden. Problemet med korrelasjonen mellom tanke og væren blir til et verktøy for søken etter sannhet, der den idealistiske posisjonen setter tonen, og legger vekt på subjektets aktive deltakelse i skapelsen av virkeligheten. Det vitenskapelige bildet av verden er på sin side bygget på grunnlag av strenge empiriske bevis og eksperimentelle metoder, og streber etter å gi en objektiv beskrivelse av fenomener. Det legges vekt på at alle fysiske egenskaper er begrenset av sin natur, som illustrert av det berømte usikkerhetsprinsippet.Den siste delen av bloggen vår understreker at til tross for de tilsynelatende forskjellene, utfyller filosofiske og vitenskapelige perspektiver hverandre i jakten på forståelse av værens integritet. Filosofi inspirerer oss til å søke etter dype meninger og overvinne grensene for fenomener, og vitenskapen, bevæpnet med metoder for objektiv analyse, hjelper til med å konkretisere og teste hypoteser. Denne interaksjonen åpner muligheter for en ny måte å se på virkeligheten på, som kombinerer rikdommen i metafysisk refleksjon med presisjonen i empirisk forskning, og inviterer oss til en endeløs søken etter sannhet.
Hvordan kan virkelighetsbegrepet defineres fra et filosofisk og vitenskapelig synspunkt?Det filosofiske synet på virkelighetsbegrepet er for det første knyttet til problemet med sammenhengen mellom tenkning og væren. På den ene siden er det realisme og idealisme. Realismen, spesielt i sin thomistiske (skolastiske) manifestasjon, insisterer på at virkeligheten eksisterer uavhengig av vår tenkning, mens idealismen legger vekt på subjektets aktivitet i prosessen med å oppfatte og erkjenne verden. For eksempel bemerker en av kildene: "Definisjonen av hva åndens virkelighet er og hva virkeligheten er generelt, avhenger av løsningen på problemet med forholdet mellom tenkning og væren. To løsninger regnes som klassikere – realisme og idealisme. Skolastisk og thomistisk realisme bør betraktes som en klassisk form for realisme. Realismen i det nittende og tjuende århundre er allerede en fordervet og forringet realisme. Thomistisk realisme ønsker bevisst å være naiv realisme, den avviser kritisk kritikk av kunnskap ...» (kilde: lenke txt). På den annen side er ideen om det idealistiske synspunktet også representert av: «Det idealistiske synspunktet hevdet subjektets aktivitet i oppfatningen og erkjennelsen av verden, det ønsket å bestemme hva som er forårsaket av tenkning. Vi tar for virkelighet som kommer fra objekter det som er konstruksjonen av subjektet, objektiviseringen av tankens produkter.» (kilde: lenke txt). I tillegg inneholder den filosofiske virkelighetsforståelsen ofte refleksjoner over hvordan opplevelsen av den sanselige verden ikke gir et fullstendig bilde av tilværelsens integritet. Dermed kan det sees at filosofisk erkjennelse er en handling av åndens frigjøring fra den fenomenale verdens krav: «Er det som er mest overbevisende for å bli anerkjent, ekte, mest virkelig? Filosofisk erkjennelse er en handling av åndens selvfrigjøring fra de eksklusive kravene til virkeligheten fra fenomenenes verden. Og det er dette som er slående: Verden som helhet, som kosmos, er aldri gitt i opplevelsen av den sanselige fenomenale verden. Fenomenet er alltid delvis..." (kilde: lenke txt). Den vitenskapelige definisjonen av virkeligheten er tvert imot basert på empirisk forskning og ønsket om å avklare fenomener, og utelukker spekulativ og metafysisk resonnement. Her betraktes virkeligheten som et objekt for erkjennelse, tilgjengelig gjennom analyse av fenomener og eksperimentell verifisering. For eksempel legger en kilde vekt på: «Denne sammenhengen kan komme til uttrykk i følgende korte bestemmelser. Det eneste objektet for sann, reell kunnskap er fenomenet (det generelle prinsippet om kritisk eller fenomenal realisme); men fenomener er kjent, i utgangspunktet...» (kilde: lenke txt). Det vitenskapelige synet tar også hensyn til begrensningene ved å bestemme fysiske egenskaper, som illustrert i det berømte usikkerhetsprinsippet: «Å definere en egenskap er å gjøre det umulig å definere en annen. W. Heisenberg uttrykte denne oppdagelsen i sitt usikkerhetsprinsipp ..." (kilde: lenke txt). I tillegg er det en oppfatning at virkeligheten bør avklares ved hjelp av den vitenskapelige metoden, og ikke forbli gjenstand for metafysisk resonnement: «Virkeligheten er noe som krever vitenskapelig avklaring, ikke metafysiske spekulasjoner...» (kilde: lenke txt). Fra et filosofisk synspunkt diskuteres således begrepet virkelighet gjennom prismet til forholdet mellom subjekt og objekt, der fokuset er på tenkningens aktivitet og dens innflytelse på oppfatningen av væren. Og fra et vitenskapelig synspunkt betraktes virkeligheten som et fenomen som er gjenstand for objektiv analyse, bekreftelse og avklaring gjennom empirisk erfaring og teoretisk eksperimentelle tilnærminger.Støttende sitat(er):"Definisjonen av hva åndens virkelighet er og hva virkeligheten er generelt, avhenger av løsningen på problemet med forholdet mellom tenkning og væren. To løsninger regnes som klassikere – realisme og idealisme. Skolastisk og thomistisk realisme bør betraktes som en klassisk form for realisme. Realismen i det nittende og tjuende århundre er allerede en fordervet og forringet realisme. Thomistisk realisme ønsker bevisst å være naiv realisme, den avviser kritisk kritikk av kunnskap ...» (Kilde: lenke txt)«Det idealistiske synspunktet hevdet subjektets aktivitet i oppfatningen og erkjennelsen av verden, det ønsket å bestemme hva som er forårsaket av tenkning. Vi tar for virkelighet som kommer fra objekter det som er konstruksjonen av subjektet, objektiviseringen av tankens produkter.» (Kilde: lenke txt)«Denne sammenhengen kan komme til uttrykk i følgende korte bestemmelser. Det eneste objektet for sann, reell kunnskap er fenomenet (det generelle prinsippet om kritisk eller fenomenal realisme); men fenomener er kjent, i utgangspunktet...» (kilde: lenke txt)«Å definere en egenskap er å gjøre det umulig å definere en annen. W. Heisenberg uttrykte denne oppdagelsen i sitt usikkerhetsprinsipp ..." (kilde: lenke txt)«Virkeligheten er noe som krever vitenskapelig avklaring, ikke metafysiske spekulasjoner...» (Kilde: lenke txt)