Jesu virkelige liv: Veien til selvfornektelse og åndelig fornyelse
Valget av Jesus fremstår ikke som en enkel avvisning av håndverk, men som et avgjørende skritt mot indre transformasjon og selvfornektelse. Kjernen i denne avgjørelsen er den dype ideen om åndelig mortifisering av ens egen vilje, der alle aspekter av vår kraft er rettet mot oppfyllelsen av Guds vilje, istedenfor å tilfredsstille personlige ønsker. Et slikt syn innebærer at den sanne fornyelsen av det mulige bare er gjennom å overvinne ens egoistiske ambisjoner og vedta lidelsens vei, hvor selv den minste gnist av ens egen vilje må settes under kontroll av de høyere åndelige lovene.Denne tilnærmingen gjenspeiles tydelig i eksemplet med Theodosius, for hvem bildet av Jesus fra tidlig barndom ble personifiseringen av livets høyeste mål. Det var dette bildet som fikk ham til å følge Kristus, avvise verdslige gleder og akseptere nødvendigheten av selvoppofrelse i de evige verdienes navn. Inspirert av eksemplet med store ofre så han i det å gi avkall på personlig komfort muligheten til å skaffe seg sann åndelig rikdom og nærme seg den guddommelige vilje.Dermed symboliserer Jesu vei ikke så mye en endring av yrke som en grunnleggende transformasjon av den indre verden og bevissthet. Dette dristige valget åpner muligheten for alle til å bringe lyset fra den guddommelige planen, og oppmuntrer oss til å se på livene våre som en prosess med konstant åndelig selvforbedring.
Hvordan kan vi tolke Jesu livsvalg: Var det en avvisning av tradisjonelt håndverk til fordel for en åndelig vei eller en annen kurs?Jesu livsvalg i de presenterte kildene bør ikke bare betraktes som en avvisning av tradisjonelt håndverk, men som en beslutning som radikalt bestemte veien til selvfornektelse og åndelig selvmord av egen vilje for å oppfylle Guds vilje. For eksempel understrekes det i en av tekstene at åndelig liv krever mortifisering av ens egen vilje: «Og hvis en person bruker en del av sin vilje til ondskap, og en del til det gode, så vil han aldri oppnå noe. ... Faktum er at åndelig liv krever dødeliggjøring og lidelse for å rette sin vilje mot djevelens vilje.» (kilde: lenke txt)Forfatteren fra en annen kilde gir også et eksempel fra Theodosius' liv, der Jesu bragd blir et forbilde for etterligning fra barndommen: "Fra barndommen av ble bildet av Jesus Kristus et eksempel for Theodosius, både generelt og spesielt. En gutt bebreidet av sin mor ... rettferdiggjør seg selv og forklarer henne samtidig sitt valg i livet: Hør, o mor, jeg ber deg, hør! For Herren Jesus Kristus selv ble ydmyket og målt, og han ga oss et bilde, for at også vi skulle bli målt for dens skyld... Hvor mye mer absurd er det ikke for oss å prøve, så vi kan vinne Kristus.» (Kilde: lenke txt)Fra disse uttalelsene er det klart at vekten ikke er på å endre ens yrke (for eksempel å gi opp håndverk), men på en dyp aksept av veien til selvfornektelse, lidelse og åndelig fornyelse. Det vil si at Jesu livsvalg tolkes som en radikal beslutning om å vie livet sitt til å gjøre Guds vilje, noe som innebærer en indre revolusjon og selvoppofrelse, ikke bare en overgang fra materielle til åndelige aktiviteter. Støttende sitat(er): «Og hvis en person bruker en del av sin vilje til ondskap, og en del til det gode, så vil han aldri oppnå noe. ... Faktum er at åndelig liv krever dødeliggjøring og lidelse for å rette sin vilje mot djevelens vilje.» (kilde: lenke txt) "Fra barndommen av ble bildet av Jesus Kristus et eksempel for Theodosius, både generelt og spesielt. ... For Herren Jesus Kristus selv ble ydmyket og målt, og han ga oss et bilde, for at også vi skulle bli målt for dens skyld... Hvor mye mer absurd er det ikke for oss å prøve, så vi kan vinne Kristus.» (Kilde: lenke txt)