Feilens opprinnelse: Skjæringspunktet mellom filosofi og teologi
I historien om dannelsen av ideer om mennesket i skjæringspunktet mellom biologi og spiritualitet, kan dype historiske og filosofiske røtter spores, som fortsatt påvirker vår forståelse av menneskets natur. I begynnelsen skapte innflytelsen fra antikkens filosofi på utviklingen av kristen teologi grunnlaget for forvirringen av terminologi og kategoriske begreper. Greske begreper tilpasset av kristen tenkning fikk ikke alltid umiddelbart en unik betydning, slik at begrepet skapelse av mennesket ofte ble oppfattet som den samtidige fremveksten av en biologisk organisme og en unik åndelig enhet.Overgangen av epoker, spesielt merkbar fra 18-tallet, førte til at teologiske synspunkter gradvis ga plass til filosofiske retningslinjer. Denne sekulære transformasjonen flyttet vekten fra en mystisk forståelse av skapelsen til en forklaring av menneskets opprinnelse gjennom objektive, materielle prosesser. Denne nytenkningen av tradisjonelle skapelsesbegreper har bidratt til å forsterke ideen om at den materielle kroppen og ånden utvikler seg samtidig, selv om den sanne essensen av skapelseshandlingen forblir utenfor en rent vitenskapelig beskrivelse.I tillegg til dette forsøkte begrepet teleologisk evolusjon å forklare menneskets opprinnelse gjennom naturlige biologiske mekanismer. Som et resultat ble det stilt spørsmål ved separasjonen av den åndelige naturen fra den materielle evolusjonen, noe som forvekslet to nivåer – fysiske og metafysiske. Dermed spilte historiske og filosofiske prosesser, alt fra interaksjon med antikkens tenkning til sekulariseringens epoke og innflytelsen av evolusjonære ideer, en nøkkelrolle i dannelsen av en feilaktig forståelse av menneskelig essens som et samtidig fenomen av biologi og ånd.
Hvilke historiske og filosofiske faktorer bidro til dannelsen av vrangforestillingen om skapelsen av mennesket sammen med organismen i kristen teologi?Basert på materialene som er vurdert, er det mulig å identifisere flere historiske og filosofiske faktorer som påvirket dannelsen av misforståelsen om at den menneskelige essensen vises samtidig med den biologiske organismen.For det første utviklet kristen teologi seg under sterk innflytelse fra antikkens filosofi. Som bemerket i en kilde: "Kristen teologi er selvfølgelig yngre enn antikkens filosofi. Da sistnevnte var døende, hadde den unge kristne teologien akkurat begynt å modnes og styrkes. Nå er det udiskutabelt at antikkens filosofi ga mye til teologien...» (kilde: lenke txt). Samtidig fikk ikke de lånte greske begrepene (for eksempel υποστασις, προσωπον, latin persona) umiddelbart en ny, unik for kristendomsforståelse, som et resultat av at filosofiske og teologiske kategorier noen ganger ble forvirret, noe som kunne bidra til en feilaktig forståelse av menneskets skapelseshandling som den samtidige fremveksten av både en biologisk organisme og et unikt åndelig prinsipp.For det andre spilte prosessen med sekularisering av livet, spesielt merkbar siden 18-tallet, en rolle. En av forskningsbemerkningene lyder: «Den generelle sekulariseringen av livet har historisk ført til tapet av teologi. I stedet for det begynte filosofien å utvikle seg fra XVIII århundre. I mange tiår var det filosofi som ble det viktigste målet på visdom ..." (kilde: lenke txt). Samtidig kan revisjonen av verdiorienteringer og den økte innflytelsen fra filosofisk tenkning ha ført til en nytenkning av tradisjonelle teologiske begreper om skapelsen av mennesket, og flyttet vekten til de objektive, materielle aspektene ved opprinnelsen, snarere enn til den unike handlingen av Guds skapervilje.Til slutt, anvendelsen av ideene om teleologisk evolusjon på problemet med menneskets opprinnelse forverret situasjonen ytterligere. Som nevnt: «Hvis vi projiserer ideen om teleologisk evolusjon på problemet med menneskets opprinnelse, kan bildet se slik ut. Kristen antropologi kan selvfølgelig ikke innrømme at mennesket i sin helhet, det vil si dets kropp, sjel og ånd, kan ha nedstammet fra et dyr, siden mekanismen for biologisk evolusjon ikke er i stand til å gi opphav til den udødelige menneskelige ånden..." (kilde: lenke txt). En slik analyse la vekt på muligheten for å forklare dannelsen av den materielle delen av mennesket gjennom evolusjonære prosesser, mens det er handlingen med å blåse den guddommelige pusten som forblir uoppnåelig fra den rene vitenskapens synspunkt, noe som fører til den feilaktige sammensmeltingen av to nivåer – biologisk og åndelig.For å oppsummere inkluderer de historisk-filosofiske faktorene som bidro til feilslutningen om skapelsen av mennesket sammen med organismen innflytelsen fra antikkens filosofi på dannelsen av teologiske begreper, endringen av kulturelle orienteringer i sekulariseringens æra og spredningen av ideene om teleologisk evolusjon, noe som førte til et forsøk på materialistisk å forklare den fysiologiske siden av menneskelig eksistens.Støttende sitat(er):«Kristen teologi er selvfølgelig yngre enn antikkens filosofi. Da sistnevnte var døende, hadde den unge kristne teologien akkurat begynt å modnes og styrkes. Det er nå udiskutabelt at antikkens filosofi ga mye til teologien, men teologien bidro enda mer til skattkammeret av menneskelig visdom, fordi det var visdom fra Gud. Det er derfor ikke overraskende at vi i den ortodokse antropologiens historie som teologisk disiplin vil finne mange filosofiske problemer, begreper og teorier, men i teologien har de sitt eget liv, uavhengige lyd og andre betydninger.» (Kilde: lenke txt)«Hvis vi projiserer ideen om teleologisk evolusjon på problemet med menneskets opprinnelse, kan bildet se slik ut. Kristen antropologi kan selvfølgelig ikke innrømme at mennesket i sin helhet, det vil si dets kropp, sjel og ånd, kan ha nedstammet fra et dyr, siden mekanismen for biologisk evolusjon ikke er i stand til å gi opphav til en udødelig menneskelig ånd. (Kilde: lenke txt)