Hver og en av oss har noen gang følt den indre styrken som bestemmer hva vi oppfatter som det virkelige gode.

Troens energi: Hvordan hjertet former forventningen om det gode

Hver og en av oss har noen gang følt den indre styrken som bestemmer hva vi oppfatter som det virkelige gode. Kjernen i denne mektige følelsen er en personlig "tilskyndelse fra hjertet" som kan forvandle løfter om fremtidige velsignelser til usvikelig visshet, uavhengig av objektive fakta. Denne indre orienteringen former vår forståelse av hva som virkelig er bra, slik at vi trygt kan forvente at det skal komme.

Når vi tenker på dette, kan vi legge merke til hvordan den moralske tilstanden til en person spiller en nøkkelrolle. Mennesker som er innstilt på sann vennlighet, oppfatter de lovede fordelene ikke gjennom prismet av jordiske forventninger, men gjennom prismet av deres indre lys. Slike mennesker blir ikke forvirret av verken klare spådommer eller tvilsomme tidsrammer, fordi deres tro er forankret i personlig oppfatning og moralske valg. Selv om grådighet og vantro kan tåkelegge synet ditt, finner sann tro sin kilde i seg, slik at alle kan få tillit til at det lovede gode vil bli misunnelsesverdig.

For å oppsummere, vår indre forståelse av den velsignede fremtiden er ikke bare en konsekvens av ytre omstendigheter, men et resultat av et personlig åndelig valg. Og det er denne indre energien, næret av moralsk grunnlag, som gjør forventning til en levende virkelighet. Denne forsikringen hjelper folk å holde seg innstilt på det høyeste gode, uavhengig av jordelivets timelige prøvelser og fristelser.

Hvorfor forblir folk, i påvente av de lovede fordelene, trygge på implementeringen, selv om virkeligheten kan avvike fra forventningene?

Folk fortsetter å være trygge på oppfyllelsen av de lovede fordelene fordi deres oppfatning av disse fordelene bestemmes av hjertets indre «tilskyndelse», som avgjør hva som er godt for dem, uavhengig av objektive fakta. Som teksten sier, «forståelsen av hva de er, de lovede godene, avhenger helt og holdent av hjertets tilskyndelse, som kaller godt alt som behager det», noe som indikerer en subjektiv vurdering og overbevisning som ikke krever ytterligere bekreftelse selv om det er en klar forutsigelse av tidspunktet for deres inntreden. Samtidig sies det at «en klar spådom om tiden og en formørket spådom om fremtidige goder bedrar bare de illsinnelige», noe som understreker at det er en persons moralske tilstand (hans tilbøyelighet enten til grådighet og falske forventninger, eller til sann vennlighet) som bestemmer hans tillit til ankomsten av det lovede gode, selv om virkeligheten kanskje ikke sammenfaller med forventningene.

Støttende sitat(er):
«Så det viser seg at selv om tiden er klart forutsagt, er de illmodige, som tror at de lovede velsignelsene er jordiske goder, forvirret, i motsetning til de godmodige. For forståelsen av hva de er, de lovede velsignelsene, avhenger helt og holdent av hjertets tilskyndelse, som kaller godt alt som behager det, og forståelsen av når den forutsagte tiden vil komme, trenger ikke hjertets tilskyndelse. Slik at en klar forutsigelse av tiden og en formørket forutsigelse om fremtidige velsignelser bare bedrar de som har dårlig temperament. Her legges gjengjeldelsesrettferdighet til trøsten: riket og makten... den vil bli gitt til folket av den Høyestes hellige (Dan 7:27). For hva hindret dem i å sette pris på de sanne goder som er generøst lovet, hva annet enn deres egen grådighet, som bare jordiske goder eksisterer for?» (Kilde: lenke txt)