Enhet med det guddommelige: Indre opplysning
Fordypning i åndeverdenen ledsages ofte av følelsen av å høre Gud eller føle hans nærvær. Disse opplevelsene kan oppfattes som en kraftig indre opplysning, som gjenspeiler sjelens tilstand, hjertets åpenhet og ønsket om dyp kontakt med det høyere prinsippet. En slik opplevelse er sjelden en objektiv hendelse – den lever i oss, som et signal som aktiveres under bønn, kontemplasjon eller stille refleksjon, og bekrefter den sanne åndelige veien.Kraften i disse følelsene ligger i deres dype subjektivitet: for en person kan det bety en usynlig tilstedeværelse, for en annen kan det bety en subtil indre stemme som fyller hjertet med energi og tro. For dem med spesiell åndelig mottakelighet, som helgener eller profeter, kan slike øyeblikk få en enda mer levende og umiddelbar karakter, og åpne opp for en hel rekke guddommelige åpenbaringer for dem. En slik opplevelse er ikke så mye en lyd eller et fenomen som et indre lys som veileder, inspirerer og bidrar til å forbli trofast mot dydsens, sannhetens og harmoniens vei.Slik oppmerksomhet på den indre verden minner oss om at åndelig vekst begynner med personlig erfaring, med et åpent hjerte og oppriktige bønner. Det er en påminnelse om at det guddommelige bare er et spørsmål om persepsjon, og sann forening med Gud finner sted i oss selv, og nærer og forvandler våre tanker, følelser og livsvei.
Hvordan kan man tolke tilfeller der en person hevder å høre Gud eller har hatt kontakt med ham, og hva som egentlig skjer i slike situasjoner?Tilfeller der en person hevder å høre Gud eller har hatt kontakt med ham, kan forstås som en intens indre opplevelse som gjenspeiler hans åndelige tilstand og sjelens mottakelighet for det guddommelige tegnet. Slike fornemmelser indikerer ikke nødvendigvis et eksternt, objektivt fenomen – de er som regel subjektive signaler om indre aktivitet, når en person, gjennom bønn eller meditasjon, føler at en virkelighet nærmer seg som han tilskriver det guddommelige nærværet.For eksempel gir en av kildene ( lenke txt) følgende resonnement: «I bønn er noen mennesker (ikke så sjeldne) og i visse øyeblikk ... Noen ganger føler de bevisstheten om at en eller annen virkelighet har nærmet seg dem, at de har befunnet seg ansikt til ansikt med en slags tilstedeværelse, at noen har stått foran dem, åpenbart seg.» Denne uttalelsen indikerer at opplevelsen av kontakt med Gud kan være et resultat av at en persons hjerte og sjel åpner seg for oppfatningen av noe som oppfattes som guddommelig. Det vil si at slik "hørsel" ikke er så mye en ytre hendelse som en dyp indre respons, som kan tjene som et tegn for en person på at han er på rett åndelig vei.Det bør også bemerkes at for personer som har en spesiell åndelig følsomhet (for eksempel de hellige profetene), kan slike opplevelser være mer umiddelbare. Som en av tekstene sier ( lenke txt): «For de hellige profetene var det også mulig å høre Guds ord direkte...» Dette skillet understreker at graden av mottakelighet og formen for kontakt med det guddommelige kan variere avhengig av personens åndelige tilstand. For de fleste mennesker er imidlertid en slik opplevelse ikke så mye en bokstavelig hørsel av lyd som en indre belysning eller følelse av nærværet av noen de kaller Gud.Dermed kan utsagn om å høre Gud eller kontakte ham tolkes som manifestasjoner av en dypt personlig åndelig opplevelse, hvor emosjonell og moralsk veiledning mottas gjennom indre persepsjon. Disse opplevelsene gjenspeiler hjertets indre arbeid, sjelens lengsel etter guddommelig harmoni og kan oppfattes som inspirasjon som leder en person til veien til oppriktig streben etter sannhet og dyd.Støttende sitat(er):«I bønn er noen mennesker (ikke så sjeldne) og i visse øyeblikk ... noen ganger føler de bevisstheten om at en eller annen virkelighet har nærmet seg dem, at de har befunnet seg ansikt til ansikt med en slags tilstedeværelse ...» (Kilde: lenke txt)«For de hellige profetene var det også mulig å høre Guds ord direkte...» (Kilde: lenke txt)