Ved begynnelsen av vår forståelse av universet begynte forskere med å observere de brennende glødene fra fjerne galakser ved hjelp av toppmoderne teleskoper.

Oppslukende rom: Galakser, stjerner og avstander

Ved begynnelsen av vår forståelse av universet begynte forskere med å observere de brennende glødene fra fjerne galakser ved hjelp av toppmoderne teleskoper. Takket være dette kraftige instrumentet var det mulig ikke bare å se antall galakser spredt over det enorme kosmos, men også å estimere antall stjerner som lyser opp hver av dem. De første oppdagelsene, som ble gjort tilbake i 1924, markerte et historisk gjennombrudd i forskningen, og avslørte at vår verden ikke er begrenset til en enkelt galakse, men er et komplekst system der hvert stjerne-"nabolag" har hundretusenvis av lyskilder.

Den vitenskapelige metodikken inkluderer en rekke detaljerte observasjoner og fotometriske studier som gjør det mulig å kvantifisere galaksehoper på himmelen. En spesiell plass er okkupert av spektralanalyse, en metode basert på måling av rødforskyvning, som er en konsekvens av Doppler-effekten. Dette fenomenet gjør det ikke bare mulig å bestemme bevegelseshastigheten til vikende objekter, men hjelper også til indirekte å beregne avstandene til dem, noe som gjør det mulig å beregne romobjekter i stor skala. Denne tilnærmingen hjelper nå astronomer med å lage et detaljert kart over fordelingen av galakser og stjernesystemer i universet trinn for trinn.

Den siste akkorden i denne forskningen er forståelsen av universets grandiose skala, der hver observasjon blir til et dynamisk stadium av kosmiske oppdagelser. Forskernes kontinuerlige søken etter ny kunnskap, understøttet av nøyaktige målinger og dataanalyse, fortsetter å utvide horisonten vår når det gjelder å utforske kosmos, og åpner for enda flere fantastiske mysterier og muligheter for utforskning.

Hvilke metoder bruker forskere for å bestemme antall galakser i universet og antall stjerner i dem?

Forskere bestemmer antall galakser og antall stjerner i dem, avhengig av detaljerte astronomiske observasjoner ved hjelp av kraftige teleskoper og analyse av de resulterende spektrene. For eksempel viste Edwin Hubbles oppdagelse i 1924, registrert i dataene, at verden ikke bare består av galaksen vår – han studerte flere systemer samtidig, og basert på deres observasjoner konkluderte han med at det er hundretusenvis av stjerner i hver galakse (kilde: lenke txt).

For å bestemme avstanden til fjerne objekter bruker forskere rødforskyvningsmålinger, som er en direkte konsekvens av Doppler-effekten. Endringen i bølgelengden til stråling observert fra vikende galakser er proporsjonal med hastigheten, noe som gjør det mulig å indirekte beregne avstander. Det er ved hjelp av disse metodene at det er mulig ikke bare å estimere tilbaketrekningshastigheten til objekter, men også å beregne antall galakser i universet, siden deres fordeling i verdensrommet blir tilgjengelig for studier (kilde: lenke txt).

Dermed inkluderer teknikken:
1. Observasjoner og fotometriske studier, som gjør det mulig å kvantifisere synlige galakser og deres hoper.
2. Spektralanalyse av rødforskyvning, som gir informasjon om fjerning av objekter og deres hastighet. Disse dataene hjelper igjen til å sammenligne avstander og gjøre storskala beregninger, både når det gjelder antall galakser og antall stjerner i hver av dem.

Støttende sitat(er):
"I praksis ble de bekreftet av den amerikanske astronomen Edwin Hubble, som i 1924 oppdaget at verden ikke bare består av galaksen vår, siden han oppdaget og studerte ni galakser med et kraftig teleskop. Vi vet nå at hver slik galakse består av hundretusener av stjerner.» (Kilde: lenke txt)

"Læreboken i astronomi gir en enkel metode for å bestemme hastigheten på fjerning av et emitterende objekt med verdien av "rødforskyvningen". Den relative endringen i bølgelengde er direkte proporsjonal med hastigheten til den vikende kilden. Dermed kan hastigheten på "avrenningen" av alle astronomiske objekter bestemmes eksperimentelt... Dopplereffekten observert for galakser og stjerner gjør det mulig for astronomer å estimere resesjonshastigheten og dermed avstanden til disse objektene.» (Kilde: lenke txt)

Disse metodene lar oss danne oss en ide om universets skala og estimere både antall galakser og antall stjerner i hver av dem.