Den guddommelige plan for gjenfødelse
I en verden der vold og makt ser ut til å ha forrang, avslører Guds plan for en «fredsplan» en annen, mye dypere mening. I denne visjonen måles sann kraft ikke i fysisk styrke, men i visdom, barmhjertighet og grenseløs kjærlighet, som er i stand til å forvandle kaos til en kilde til helbredelse og fornyelse. Med utgangspunkt i forståelsen av at selv menneskets fall er forutsett og forutsett på høyeste nivå, viser denne planen hvordan skaperverkets forløsning finner sted gjennom uendelig medfølelse og rettferdig inngripen. Gud etterlater ikke verden i en tilstand av kaos, men streber hele tiden etter å forvandle den, hvor selv de mest destruktive kreftene blir verktøy for utdanning og opphøyelse av menneskeånden. Derfor understreker den guddommelige planen at sann storhet ligger i evnen til å skape nye veier hvor kjærlighet og rettferdighet erstatter frykt og vold. Fred blir ikke et mål, men et stadium på veien til perfeksjon, og revolusjonerer vårt syn på makt basert ikke på tvang, men på muligheten for transformasjon. Dette konseptet inspirerer oss til å tro på gjenfødelse, og viser at selv under de vanskeligste omstendighetene er det alltid rom for håp og mirakuløs transformasjon.
Hva kan være ideen med Guds «fredsplan» hvis makt dikterer reglene, og hvordan gjenspeiles dette i det religiøse verdensbildet?Ideen om Guds «fredsplan» gjenspeiler planen om at selv om makt og vold ofte regjerer i verden, er den sanne essensen av Guds forsyn gjenopprettelsen og forløsningen av menneskeheten gjennom manifestasjonen av uendelig kjærlighet og barmhjertighet. Det vil si at selv når fysisk makt dikterer dens regler, forutser Gud menneskets fall på forhånd og organiserer gjennom sin visdom skaperverkets frelse. Et slikt konsept innebærer at sann makt ikke ligger i rå makt, men i evnen til å transformere, helbrede og gjenforene alle aspekter av tilværelsen gjennom kjærlighet og rettferdighet.For eksempel sier en av tekstene: «Men det som var umulig for menneskesinnet, var mulig for Gud. ... Denne visdommen til den ene og treenige Gud forutså menneskets fall allerede før mennesket ble skapt. Da... Allvitende Gud forutbestemt til å sende inn i verden den andre personen av den aller helligste treenighet – Sønnen og Gud Ordet, slik at Guds Sønn ved sine lidelser og død på korset ville tilfredsstille den krenkede rettferdigheten...» (kilde: lenke txt).Dette sitatet illustrerer at til tross for den dominerende makten som er i stand til å diktere dens vilkår, inkluderer den guddommelige planen ikke bare retten til å etablere makt, men også bruken av høyere visdom og barmhjertighet, som er i stand til å forvandle selv de destruktive effektene av makt til en handling av frelse og fornyelse.En ytterligere forklaring på hvordan denne fredsplanen blir implementert, finnes i diskusjonen om menneskets fall og den påfølgende gjenopprettelsen av dets opprinnelige herlighet: "… Gud kunne ikke tåle å se sitt skaperverk gå til grunne og gå til grunne i jorden og forfalle. ... ved Hans guddommelige barmhjertighet er drevet til å frelse ham, til å kalle ham til sin primære herlighet og verdighet, og oppfyller Hans eldgamle og samtidig humane plan (plan)..." (kilde: lenke txt).Denne tanken viser at verden, til tross for utseendet til maktens diktater, tjener som en mekanisme som Gud handler med, ikke for å pålegge tvang, men for å gjenopprette skaperverkets opprinnelige gode. Fred blir her sett på som et middel, ikke som et mål i seg selv, der det selv under forhold der makt blir dominerende, er en mulighet for transformasjon til et høyere mål, når frykt og vold viker for kjærlighet og rettferdighet.Til slutt understrekes et annet aspekt av dette guddommelige forsynet på følgende måte: "Etter å ha skapt verden, overlot ikke Gud den til seg selv, men har en konstant bekymring for å bevare sin skapelses eksistens og oppnå dens hensikt, med andre ord, han har stadig omsorg for den. Hovedsaken er at verden i sin nåværende tilstand er et sted for utdanning og podvig for mennesker, og derfor bare tjener som et overgangsstadium til en annen, bedre og mer perfekt verden ...» (kilde: lenke txt).Selv om makt i menneskenes verden ofte dikterer regler, er Guds «fredsplan» derfor basert på tanken om at sann kraft og fullkommenhet oppnås gjennom visdom, barmhjertighet og kjærlighet. Denne planen er ikke så mye rettet mot å opprettholde status quo som mot dynamisk gjenfødelse og pleie av skaperverket, som til slutt fører til en harmonisk forening av den høyere og jordiske orden.Støttende sitat(er):«Men det som var umulig for menneskesinnet, var mulig for Gud. ... Denne visdommen til den ene og treenige Gud forutså menneskets fall allerede før mennesket ble skapt. ... Allvitende Gud forutbestemt til å sende inn i verden den andre personen av den aller helligste treenighet – Sønnen og Gud Ordet...» (Kilde: lenke txt)"… Gud kunne ikke tåle å se sitt skaperverk gå til grunne og gå til grunne i jorden og forfalle. ... ved Hans guddommelige barmhjertighet er drevet til å frelse ham, til å kalle ham til sin primære herlighet og verdighet, og oppfyller Hans eldgamle og samtidig humane plan (plan)..." (Kilde: lenke txt)"Etter å ha skapt verden, overlot ikke Gud den til seg selv, men har en konstant bekymring for å bevare sin skapelses eksistens og oppnå dens hensikt, med andre ord, han har stadig omsorg for den. Verden i sin nåværende tilstand er et sted for utdanning og podvig for mennesker, og tjener derfor bare som et overgangsstadium til en annen, bedre og mer fullkommen verden...» (Kilde: lenke txt)